Er det tillatt å nekte utbetaling av hele sluttpakken ved disiplinær oppsigelse? En forklaring på Høyesteretts dom i 2023 (Reiwa 5)

Kan en ansatt som har begått en alvorlig troløshet mot selskapet og som følge av dette har blitt avskjediget, bli nektet utbetaling av hele sluttpakken?

Den 10. mars 2023 (Reiwa 5), avsa Høyesterett en viktig dom angående nektelse av sluttpakke ved disiplinær avskjedigelse. Denne dommen vil sannsynligvis ha stor betydning for bedrifter.

I denne artikkelen vil vi forklare innholdet i Høyesteretts dom fra Reiwa 5 (2023) og se nærmere på forholdet mellom disiplinær avskjedigelse og sluttpakker.

Naturen til sluttpakker

Når en ansatt begår en kriminell handling, kan det hende at selskapet ikke har noe annet valg enn å avskjedige vedkommende som en disiplinær handling. I slike tilfeller kan det også hende at selskapet velger å ikke utbetale sluttpakken. Men spørsmålet er om det i det hele tatt er tillatt å nekte utbetaling av sluttpakker. Med tanke på at sluttpakker ikke bare er en belønning for lang tjeneste, men også fungerer som etterbetalt lønn og en sikkerhet for livet etter pensjonering, kan det virke som om nektelse av utbetaling ikke er tillatt.

Et tilfelle som har blitt problematisk, gjelder en offentlig tjenestemann. En fylkeskommune besluttet å ikke utbetale noen del av sluttpakken til en offentlig lærer ved en offentlig videregående skole, etter at vedkommende hadde forårsaket en materiell skadeulykke mens han kjørte i beruset tilstand, og dermed ble avskjediget som en disiplinær handling. Den offentlige tjenestemannen gikk til sak for å få omgjort beslutningen om fullstendig nektelse av sluttpakken. Dette skjedde i Reiwa 5 (2023), og siden det var første gang Høyesterett skulle vurdere begrensning av offentlige tjenestemenns sluttpakker, tiltrakk saken seg stor oppmerksomhet.

Konklusjonen var at Høyesterett fastslo at beslutningen om ikke å utbetale sluttpakken var innenfor den lokale offentlige enhetens skjønn, og derfor lovlig i dette tilfellet.

Siden dette tilfellet gjelder en offentlig tjenestemann, kan det ikke automatisk antas at det vil påvirke private selskaper som er underlagt arbeidsloven. Likevel, selv i forholdet mellom fylkeskommunen og den offentlige tjenestemannen, finnes det likheter med arbeidsgiver-arbeidstaker forholdet i private selskaper. Spørsmålet er da om denne dommen vil ha innvirkning på private selskapers beslutninger om å nekte utbetaling av sluttpakker til sine ansatte.

Eksempler på disiplinær avskjedigelse på grunn av offentlige tjenestemenns promillekjøring

Saksøkeren var en person som hadde vært lærer ved en offentlig videregående skole i Miyagi prefektur. Vedkommende ble ansatt som lærer ved en offentlig skole av Miyagi prefektur i april 1987 (Showa 62) og hadde siden da arbeidet som lærer. Det var ingen tidligere disiplinære tiltak mot vedkommende, og det var heller ingen spesielle problemer med arbeidsytelsen.

Den 28. april 2017 (Heisei 29), for å delta på en velkomstfest for en kollega ved den videregående skolen hvor han arbeidet, kjørte han sin private bil fra skolen og parkerte i nærheten av festlokalet. Etter å ha deltatt på velkomstfesten og drukket alkohol i omtrent fire timer, kjørte han mer enn 20 km hjem. Kort etter å ha kjørt 100 meter, forårsaket han en ulykke på grunn av uaktsomhet, som resulterte i materiell skade.

Miyagi prefektur besluttet den 17. mai 2017 (Heisei 29) å avskjedige ham disiplinært og ikke utbetale noen av hans avgangsvederlag (17 246 467 yen) på grunn av at han hadde kjørt under påvirkning av alkohol og forårsaket en ulykke med materielle skader (fullstendig utbetalingsbegrensning).

Høyesteretts avgjørelse: Begrensning av full utbetaling av pensjonsytelser overstiger skjønnsmarginen

Saksøkeren reiste sak mot Miyagi fylke for å få opphevet disiplinæravskjedigelsen og beslutningen om fullstendig nektelse av utbetaling.

I første instans konkluderte Sendai høyesterett med at disiplinæravskjedigelsen var lovlig. Imidlertid, på grunn av faktorer som “cirka 30 års trofast tjeneste, at skaden forårsaket av hendelsen var materiell og allerede hadde blitt reparert, og at anger var blitt vist”, fant retten at beslutningen om fullstendig nektelse av utbetaling oversteg skjønnsmarginen til Miyagi fylkes utdanningskomité. Derfor ble det bestemt at 30 % av pensjonsytelsene skulle utbetales, og saksøkerens krav ble delvis anerkjent.

Miyagi fylke anket denne avgjørelsen, og i Høyesterett ble lovligheten av beslutningen om å begrense utbetalingen bestridt.

Høyesteretts avgjørelse: Ikke et avvik fra skjønn og derfor lovlig

Høyesterett har fastslått at den aktuelle avgjørelsen om begrensning av utbetaling ikke avviker markant fra det som anses som rimelig i samfunnet, og at den derfor ikke overstiger eller misbruker skjønnsretten, og er således lovlig. Det er konkludert med at det ikke foreligger et avvik fra Miyagi fylkes skjønn ved å nekte utbetaling. Grunnlaget for denne konklusjonen er som følger.

Først og fremst er avgjørelsen om begrensning av utbetaling av pensjonsytelser overlatt til skjønnet til pensjonsytelsesforvaltningsorganet, som har grundig kjennskap til de ansattes arbeidsforhold og lignende til enhver tid. Domstolene skal, med utgangspunkt i forvaltningsorganets skjønn, kun vurdere avgjørelsen som ulovlig dersom den anses å mangle rimelighet i samfunnet i en grad som overstiger eller misbruker skjønnsretten.

Deretter peker man på alvorligheten av ulykken som saksøkeren forårsaket, tilliten til offentlige skolers tjenester og effekten dette har på deres utførelse. Selv med dette i betraktning, og det faktum at saksøkeren ikke har hatt noen tidligere straffereaksjoner i løpet av 30 år og har vist tegn på anger, konkluderes det med at fylkets avgjørelse ikke mangler rimelighet i samfunnet til en grad som overstiger eller misbruker skjønnsretten.

Oppsummering: Konsulter en advokat angående lovligheten av å ikke utbetale sluttpakker

Dette er et eksempel fra offentlig sektor, og dommens innvirkning på private selskaper bør anses som ubetydelig. Dommen understreker at beslutningen om ikke å utbetale avgangsvederlag er overlatt til fylkets skjønn, og basert på en bred vurdering av fylkets skjønnsrett, konkluderer den med at en beslutning om ikke å utbetale noen form for sluttpakke er lovlig.

På den annen side, nøkkelen til dommens beslutning om skjønnet ved ikke å utbetale sluttpakker, kan sies å være irrelevant for private selskaper. I tilfelle av private selskaper, blir klausuler om reduksjon eller ikke-utbetaling av sluttpakker ved disiplinær oppsigelse vurdert ut fra om det finnes en betydelig grunn som kan eliminere de årelange fortjenestene, med tanke på at sluttpakken har en karakter av etterbetalt lønn og belønning for tjeneste. Hvis grunnen ikke er alvorlig nok, kan tiltak for reduksjon eller ikke-utbetaling bli ansett som ugyldige på grunn av brudd på offentlig orden.

Det er imidlertid ikke enkelt å avgjøre lovligheten av å ikke utbetale sluttpakker. Når du vurderer om det er lovlig å ikke utbetale sluttpakker til en ansatt som har blitt disiplinært oppsagt, bør du også vurdere å konsultere en advokat.

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Monolith advokatfirma er et advokatfirma med høy spesialisering innen IT, spesielt internett og jus. I de senere årene, med diversifiseringen av arbeidsmetoder, har det vært en økende oppmerksomhet rundt arbeidsrett. Vårt firma tilbyr løsninger for å håndtere “digital tatovering”. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.

Områder Monolith advokatfirma dekker: IT og oppstartsselskapers bedriftsjuss[ja]