【Iverksatt i november i Reiwa 6 (2024)】Hva er loven om beskyttelse av frilansere? En forklaring på tiltakene bedrifter bør ta.

Arbeidsreformer fremmet av det japanske arbeids- og velferdsdepartementet har i de senere år endret arbeidstakernes verdier, og antallet personer som jobber som frilansere øker år for år. Etter pandemien har det også vært en økende oppmerksomhet rundt fleksible arbeidsformer, noe som kan være en av årsakene.

I takt med at flere bedrifter handler med frilansere, vil den nye ‘Japanese Freelancer Protection Act (Freelancer New Law)’ tre i kraft i november 2024. Mange ønsker å raskt integrere denne loven i sin praksis og er ivrige etter å forstå hovedpunktene i ‘Japanese Freelancer Protection Act’.

Derfor vil denne artikkelen introdusere innholdet og retningslinjene i ‘Japanese Freelancer Protection Act’, og forklare hvilke forpliktelser bedrifter må oppfylle.

Hva er Freelancer Protection Law (den nye freelanceloven)?

Freelancer Protection Law (den nye freelanceloven) er en lov som fastsetter overholdelseskrav i tjenesteavtaler og lignende for virksomheter som gir oppdrag til frilansere. Den offisielle tittelen er “Lov om rettferdig handel knyttet til spesifikke oppdragstakere”.

Her vil vi forklare hovedtrekkene i den nye freelanceloven.

Bakgrunnen og betydningen av Freelancer Protection Law

Bakgrunnen for etableringen av Freelancer Protection Law er mangfoldet i arbeidsmåter i Japan. I de senere årene har antallet personer som jobber som frilansere uten å være ansatt i et selskap økt. Imidlertid anerkjennes ikke frilansere som “arbeidstakere” under Japanese Labor Standards Law, og dermed gjelder ikke arbeidsrelaterte lover for dem. Dette betyr at frilansere kan bli plassert i en svakere posisjon sammenlignet med arbeidstakere i forholdet til sine oppdragsgivere. Det er også et faktum at det ikke er uvanlig at frilansere aksepterer oppdrag under dårlige vilkår på grunn av oppdragsgiverens krav.

Med dette i betraktning ble reguleringer under Freelancer Protection Law etablert for å skape et stabilt arbeidsmiljø for individer som påtar seg oppdrag som virksomhetseiere.

Freelancer Protection Law ble vedtatt den 28. april i Reiwa 5 (2023) og vil tre i kraft den 1. november i Reiwa 6 (2024).

Forskjellen mellom Freelancer Protection Law og Subcontract Law

Subcontract Law er en lov som forbyr oppdragsgivende selskaper å utføre handlinger som er til ulempe for underleverandører i forbindelse med betaling og utveksling av varer i deres transaksjoner.

Forholdet mellom frilansere og oppdragsgivere kan virke strukturelt likt, og det kan se ut som om de regulerer lignende kontraktsforhold. Men det er en forskjell i krav til aksjekapital.

• Subcontract Law → Gjelder når oppdragsgiverens aksjekapital overstiger et visst beløp
• Den nye freelanceloven → Ingen begrensninger knyttet til oppdragsgiverens aksjekapital

Freelancer Protection Law er en lov som regulerer alle oppdragsgivere som gir oppdrag til frilansere, uten begrensninger knyttet til aksjekapital, i motsetning til Subcontract Law. Dette er for å beskytte frilansere, spesielt når de handler med virksomheter med lite aksjekapital, som ikke ville være dekket av Subcontract Law.

Retningslinjer for handel med frilansere

Når det gjelder handel med frilansere, finnes det retningslinjer som går foran den japanske loven om beskyttelse av frilansere. Det er avgjørende å bekrefte disse retningslinjene når man innfører nye regler i praksis.

Først vil vi gi en oversikt over retningslinjene for frilansere.

Om retningslinjene for frilansere

I forbindelse med transaksjoner med frilansere, har relevante japanske myndigheter i Reiwa 3 (2021) utarbeidet “Retningslinjer for å skape et trygt arbeidsmiljø for frilansere”.

Hovedinnholdet i disse retningslinjene klargjør forholdet mellom anvendelsen av den japanske konkurranseloven, underleverandørloven og arbeidsrelaterte lover, og identifiserer typer atferd som kan utgjøre et problem.

Referanse: Japans Fair Trade Commission m.fl. «Retningslinjer for å skape et trygt arbeidsmiljø for frilansere[ja]»

Forholdet til underleverandørloven og konkurranseloven

Når frilansere og bedrifter inngår transaksjoner, gjelder den japanske konkurranseloven for alle aspekter av transaksjonen. Hvis bedriftens kapital overstiger 10 millioner yen, vil også underleverandørloven gjelde.

Retningslinjene for frilansere viser forholdet mellom anvendelsen av underleverandørloven og konkurranseloven, og følgende bedrifter må sørge for å overholde disse retningslinjene:

• Bedrifter som inngår transaksjoner med frilansere
• Mellommenn (bedrifter som matcher frilansere med oppdragsgivere)

Retningslinjene for frilansere presenterer grunnleggende prinsipper for følgende saker i forhold til underleverandørloven og konkurranseloven:

• Regulering av misbruk av dominerende stilling
• Klarhet i handelsbetingelser ved bestilling

Og det er spesifikt angitt hvilke typer atferd som kan utgjøre brudd på disse lovene.

Forholdet til arbeidsrelaterte lover

Frilansere er i utgangspunktet ikke underlagt arbeidsrelaterte lover, ettersom de vanligvis ikke inngår en arbeidskontrakt.

Men hvis en frilanser i forholdet til enkelte oppdragsgivere eller mellommenn anses som en “arbeidstaker” i henhold til standardene i den japanske arbeidsstandardloven, kan arbeidsrelaterte lover komme til anvendelse.

Retningslinjene for frilansere gir kriterier og konkrete tilnærminger for å vurdere om en person anerkjennes som en “arbeidstaker” i henhold til hver av de arbeidsrelaterte lovene.

Omsetningsområdet og de berørte partene i loven om beskyttelse av frilansere

Vi vil forklare definisjonen av frilansere og typer transaksjoner som er omfattet av loven om beskyttelse av frilansere. Det er viktig å forsikre seg om at dine forretningstransaksjoner er inkludert i denne lovens anvendelsesområde.

Om definisjonen av frilansere

Det finnes ingen lovfestet eller enhetlig definisjon av frilansere. For eksempel, i retningslinjene for frilansere står det beskrevet som følger:

“Frilanser” refererer til selvstendig næringsdrivende eller enkeltpersonforetak uten fysisk butikk og ansatte, som utnytter sin egen erfaring, kunnskap og ferdigheter for å tjene inntekt.

Den Japanske Fair Trade Commission, etc. | Retningslinjer for å skape et trygt arbeidsmiljø for frilansere[ja]

Med andre ord, det er rimelig å forstå en frilanser som en person som ikke ansetter ansatte og som inngår tjenesteavtaler eller kontrakter for å motta oppdrag og tjene inntekt på egen hånd.

Transaksjoner som omfattes av loven om beskyttelse av frilansere

Transaksjoner som omfattes av loven om beskyttelse av frilansere er BtoB-transaksjoner (forretnings-til-forretnings-transaksjoner) mellom bedrifter og frilansere. Loven gjelder ikke for BtoC-transaksjoner (forretnings-til-konsument-transaksjoner) mellom bedrifter og generelle forbrukere.

Spesifikt er hovedmålet for disse transaksjonene ‘tjenesteoppdragskontrakter’. En tjenesteoppdragskontrakt er en avtale der en bedrift outsourcer en del av eller hele sin virksomhet til en ekstern tjenesteyter. Dette er generelt også kjent som outsourcing.

Definisjonen av ‘tjenesteoppdrag’ er fastsatt i loven om beskyttelse av frilansere som følger:

(Artikkel 2, paragraf 3)
Dette loven definerer ‘tjenesteoppdrag’ som følgende handlinger:
1. En forretningsdrivende som outsourcer produksjonen (inkludert bearbeiding) av varer eller skapelsen av informasjonsprodukter til en annen forretningsdrivende for sin virksomhet.
2. En forretningsdrivende som outsourcer tilbudet av tjenester til en annen forretningsdrivende for sin virksomhet (inkludert å få den andre forretningsdrivende til å tilby tjenester til seg selv).

Loven om forbedring av transaksjoner relatert til spesifikke tjenesteytere | e-Gov lov søk[ja]

En tjenesteoppdragskontrakt er en samlebetegnelse for kontrakter som entreprenørkontrakter og agentkontrakter, og brukes i de fleste frilansertransaksjoner.

Målgruppen for den japanske loven om beskyttelse av frilansere

Den japanske loven om beskyttelse av frilansere gjelder for transaksjoner knyttet til oppdrag som utføres av “spesifikke oppdragstakere”. I denne loven defineres spesifikke oppdragstakere som følger:

(Artikkel 2, paragraf 1)
I denne loven refererer “spesifikke oppdragstakere” til forretningsdrivende som er part i en tjenesteavtale og som oppfyller ett av følgende kriterier:
1. Enkeltpersoner som ikke benytter seg av ansatte
2. Juridiske personer som ikke har andre styremedlemmer (dette inkluderer direktører, styremedlemmer, ledende ansatte, ansatte som utfører arbeid, revisorer eller lignende, som nevnt i seksjon 6, punkt 2) enn representanten, og som ikke benytter seg av ansatte

Loven om rettferdig handel knyttet til spesifikke oppdragstakere | e-Gov lovdatabase[ja]

Med andre ord, tilstedeværelsen av ansatte er et viktig kriterium for å avgjøre om en virksomhet kvalifiserer som en spesifikk oppdragstaker. Det er viktig å forstå at frilansere i hovedsak refererer til disse spesifikke oppdragstakerne.

I tillegg kalles forretningsdrivende som tildeler oppdrag til spesifikke oppdragstakere for oppdragsgivere. Bedrifter som inngår avtaler med frilansere faller under denne kategorien.

Hovedinnholdet i loven om beskyttelse av frilansere og tiltak bedrifter bør iverksette

I forbindelse med iverksettelsen av loven om beskyttelse av frilansere, er det viktig at bedrifter forstår og tar de nødvendige tiltakene. Her forklarer vi syv tiltak som bedrifter bør iverksette i tråd med lovens innhold. Det er essensielt å bekrefte disse for å sikre at man overholder loven.

Klarhet i handelsbetingelser

Når en virksomhet tildeler oppdrag til en frilanser, må den tydelig angi handelsbetingelsene i henhold til den japanske loven om frilanserbeskyttelse (Artikkel 3, avsnitt 1, i år 2023). Angivelsen kan gjøres skriftlig eller ved elektroniske midler (som e-post).

Følgende forhold må spesifiseres:

• Innholdet i ytelsen
• Beløpet for vederlaget
• Betalingsfrist
• Andre forhold fastsatt av den japanske Fair Trade Commission-reglene

Selv om handelsbetingelsene er angitt ved elektroniske midler, hvis frilanseren ber om en skriftlig utgave, må virksomheten umiddelbart angi betingelsene på nytt skriftlig (samme paragraf, avsnitt 2).

Uavhengig av kontraktens form eller partenes stilling, gjelder denne regelen for alle oppdragsgivere.

Betalingsfrist for honorar

Oppdragsgivere som har bestilt tjenester, må fastsette en betalingsfrist for honoraret innen 60 dager fra mottakelsen av tjenesten fra en frilanser, og så kort som mulig innenfor denne perioden (Japanese Freelance Protection Law, artikkel 4, avsnitt 1).

Det er viktig å merke seg at startpunktet for denne perioden er uavhengig av om mottatte tjenester blir inspisert eller kvalitetssikret.

I tilfeller hvor tjenester er blitt videreutkontraktert, må betalingsfristen for honoraret fastsettes innen 30 dager fra betalingsfristen for den opprinnelige oppdragsgiveren, og så kort som mulig innenfor denne perioden (samme artikkel, avsnitt 3).

Denne reguleringen forhindrer også forsinket betaling av honorarer i tilfeller av videreutkontraktering.

Overholdelseskrav for oppdragsgivere

I henhold til den japanske loven om beskyttelse av frilansere, når det er snakk om langvarige oppdrag, er det fastsatt bestemmelser for å sikre at frilansere ikke lider urettmessige ulemper (Artikkel 5, avsnitt 1 av den japanske loven om beskyttelse av frilansere).

De fastsatte overholdelseskravene er som følger:

• Ikke urettmessig nekte å motta ytelser som ikke skyldes frilanserens feil
• Ikke urettmessig redusere betalingen som ikke skyldes frilanserens feil
• Ikke urettmessig returnere arbeid som ikke skyldes frilanserens feil
• Ikke fastsette en betydelig lavere betaling enn markedsprisen uten grunn
• Ikke tvinge kjøp av varer eller bruk av tjenester uten gyldig grunn

Uavhengig av oppdragsvarighet, skal oppdragsgiveren ikke urettmessig skade den spesifikke oppdragstakerens interesser gjennom følgende handlinger (samme artikkel, avsnitt 2):

• For egen vinning tvinge frilanseren til å tilby penger, tjenester eller andre økonomiske fordeler
• Uten grunn som skyldes frilanseren, endre eller kreve omarbeidelse av ytelsene

Det skal bemerkes at den aktuelle varigheten av oppdraget som omfattes av denne loven, vil kreve ytterligere bestemmelser i fremtidige regjeringsforskrifter.

Nøyaktig fremstilling av rekrutteringsinformasjon

Når man rekrutterer frilansere, er det ikke tillatt å presentere falsk eller misvisende informasjon i annonser eller lignende (Japanese Freelance Protection Law, Artikkel 12, Paragraf 1).

I tillegg må informasjonen være nøyaktig og oppdatert (samme artikkel, Paragraf 2).

Denne reguleringen sikrer beskyttelse på linje med kravene til åpenhet om arbeidsvilkår ved rekruttering av arbeidstakere, som fastsatt i Japanese Employment Stability Law.

Hensyn til graviditet, fødsel, foreldrepermisjon og omsorg

I henhold til den japanske Freelancer Protection Law (フリーランス保護法), sikres freelancere beskyttelse på lik linje med arbeidstakere når det gjelder graviditet, fødsel, foreldrepermisjon og omsorg.

Oppdragsgivere er forpliktet til å ta hensyn til freelancere som har inngått en avtale om tjenester over en bestemt periode, og som anmoder om det, slik at de kan balansere arbeid med graviditet, fødsel, foreldrepermisjon og omsorg, i henhold til omstendighetene (Freelancer Protection Law artikkel 13, avsnitt 1). Den nøyaktige perioden dette gjelder for vil bli fastsatt i fremtidige regjeringsforskrifter.

Selv om varigheten av en tjenesteavtale ikke oppfyller perioden fastsatt av regjeringsforskrifter, har oppdragsgiveren en plikt til å gjøre en innsats for å ta nødvendig hensyn slik at freelancere kan balansere arbeid med foreldrepermisjon og omsorg, tilpasset situasjonen (samme artikkel, avsnitt 2).

Oppbygging av systemer mot trakassering

Oppdragsgivere må treffe nødvendige tiltak, som å etablere et konsultasjonssystem, for å sikre at frilansere ikke lider under et arbeidsmiljø skadet av trakassering (Artikkel 14, paragraf 1 i den japanske loven om beskyttelse av frilansere).

Den japanske loven om beskyttelse av frilansere lister opp følgende spesifikke typer trakassering:

• Seksuell trakassering (sekuhara)
• Graviditetstrakassering (matahara)
• Maktmisbrukstrakassering (pawahara)

Det er forbudt å avslutte kontrakter eller behandle frilansere på en annen ufordelaktig måte på grunnlag av at de har søkt råd om trakassering (samme artikkel, paragraf 2).

Varsel om oppsigelse eller ikke-fornyelse av kontrakt

I den nye japanske loven for frilansere er det etablert regler som ligner på de som gjelder for varsling av oppsigelse i arbeidskontrakter.

Ved kontinuerlig oppdragstildeling må man varsle frilanseren minst 30 dager i forveien hvis kontrakten skal opphøre eller ikke fornyes, i henhold til prinsippet (japansk Freelance Protection Law artikkel 16, avsnitt 1).

I tillegg, hvis en frilanser ber om å få vite grunnen til kontraktsopphøret, må oppdragsgiveren avsløre dette uten unødig forsinkelse (samme artikkel, avsnitt 2).

Sanksjoner ved brudd på Freelancerbeskyttelsesloven

Ved brudd på Freelancerbeskyttelsesloven kan freelancere rapportere overtredelsen, noe som kan føre til at myndighetene gjennomfører inspeksjoner og anbefaler eller pålegger nødvendige tiltak.

Hvis man ikke etterkommer pålegg, eller nekter å tillate inspeksjon, kan det resultere i bøter på opptil 500 000 yen, så det er viktig å være oppmerksom på dette.

Oppsummering: Ta kontakt med en advokat for å håndtere Freelancer Protection Law

Freelancer Protection Law er en lov som etablerer regler for oppdragsgivere for å sikre at frilansere kan arbeide i et stabilt og sikkert miljø. Det er viktig å gjennomgå de primære kravene og retningslinjene, som fungerer som indikatorer for anvendelsen av andre lover, for å etablere et passende system.

Imidlertid, selv om Freelancer Protection Law er vedtatt, må vi vente på utviklingen av detaljerte krav i form av regler fra Fair Trade Commission og forordninger fra Ministry of Health, Labour and Welfare.

Virksomheter som inngår avtaler med frilansere må fortsette å tilpasse seg situasjonen og håndtere den på riktig måte. Feil beslutninger kan føre til straff og alvorlig skade på selskapet. Derfor anbefales det å søke spesialisert rådgivning fra en advokat når man tar forholdsregler basert på Freelancer Protection Law.

Veiledning i tiltak fra vår advokatfirma

Monolith Advokatfirma har høy spesialisering innen IT, spesielt internett, og juridiske tjenester. I de senere årene, med diversifiseringen av arbeidsmåter, har det vært en økende oppmerksomhet rundt arbeidsrett. Vårt firma tilbyr løsninger relatert til arbeidsrett. Vennligst se nedenfor for detaljer i den vedlagte artikkelen.

Monolith Advokatfirmas tjenesteområder: Juridiske tjenester for IT og oppstartsbedrifter[ja]