Artikkeltittel: "Hva er advokaters taushetsplikt? Forklaring av unntakene og sanksjonene for taushetsplikten"

Advokater er pålagt en “taushetsplikt”. Klienter må kanskje dele sine hemmeligheter og private opplysninger når de konsulterer en advokat, men denne taushetsplikten gjør at de kan føle seg trygge når de søker råd fra advokaten.

Men hva innebærer egentlig denne “taushetsplikten”, og hvor langt strekker den seg? Og hva slags straff kan pålegges dersom denne taushetsplikten brytes?

I denne artikkelen vil vi også forklare omfanget av unntak fra “taushetsplikten” og de tilhørende straffene.

Advokaters taushetsplikt

Advokater er lovpålagt å ikke avsløre hemmeligheter de har fått kjennskap til gjennom sitt arbeid, både mens de er i yrket og etter at de har sluttet som advokat.

Japansk advokatlov, artikkel 23 (1949)
Advokater eller tidligere advokater har rett og plikt til å bevare hemmeligheter de har fått kjennskap til gjennom sitt arbeid. Dette gjelder med mindre annet er bestemt ved lov.

Videre finnes det lignende bestemmelser i de interne reglene fastsatt av Japanese Federation of Bar Associations.

Grunnleggende regler for advokatvirksomhet, artikkel 23
Advokater skal ikke uten gyldig grunn avsløre eller bruke hemmeligheter de har fått kjennskap til om klienter gjennom sitt arbeid.

Det er nettopp på grunn av advokaters taushetsplikt at klienter kan føle seg trygge når de søker hjelp fra en advokat. Advokater kan også få så mye og så nøyaktig informasjon som mulig fra klientene, noe som gjør det mulig å ta riktige beslutninger.

Dette er en uunnværlig forutsetning i alle saker.

Hva som menes med “klient” i advokatyrket

Artikkel 23 i de grunnleggende reglene for advokatvirksomhet omhandler “klienter”, men dette er ikke begrenset til klienter som faktisk har inngått en oppdragsavtale.

Det inkluderer også juridiske rådgivere som ikke har blitt klienter (inkludert gratis konsultasjoner) og tidligere klienter hvis saker allerede er avsluttet.

Videre, i tilfelle av bedriftsadvokater eller interne advokater (in-house lawyers), inkluderer “klient” også organisasjonen (selskapet) som ansetter advokaten.

Konfidensialitetsplikt gjelder også for gratis konsultasjoner

Det som er spesielt viktig er at “juridiske rådgivere som ikke har blitt klienter (inkludert gratis konsultasjoner)” også regnes som “klienter”, og informasjonen de gir er underlagt konfidensialitetsplikt.

Med andre ord, i vanlige forretningsforhold er informasjon som mottas under konsultasjoner ikke underlagt konfidensialitetsplikt med mindre en såkalt “konfidensialitetsavtale” er inngått. Men for advokater er informasjon som mottas under forholdet “advokat og klient” eller “advokat og rådgiver” underlagt konfidensialitetsplikt, selv uten en konfidensialitetsavtale.

Likevel, hvis informasjon som mottas ensidig uten kjennskap til avsenderen, for eksempel innholdet i den første e-posten mottatt via advokatkontorets nettside, skulle være underlagt konfidensialitetsplikt, ville det skape betydelige ulemper for advokaten.

For eksempel, hvis advokaten allerede har blitt engasjert av person A og planlegger å saksøke person B, kan det hende at person B sender en “forespørsel” relatert til saken.

Derfor, på denne nettsiden og mange andre advokatrelaterte nettsteder, er det vanlig praksis å:

1. 1. Klart angi og bekrefte at innholdet i den første forespørsel-e-posten ikke er underlagt konfidensialitetsplikt

1. 1. Hvis det vurderes at det er bedre å diskutere under konfidensialitetsplikt, nevne dette i svaret på den første forespørsel-e-posten

Dette er fordi, i henhold til bestemmelsene i den japanske advokatloven, er det på tidspunktet for den første e-posten ennå ikke etablert et “advokat og rådgiver”-forhold.

Forholdet til andre advokater i samme advokatfirma

Videre, i forhold til advokatfirmaet man tilhører, er det fastsatt at “en tilknyttet advokat skal ikke uten gyldig grunn avsløre eller bruke hemmeligheter som er kjent gjennom arbeidet med andre tilknyttede advokaters klienter.

Dette gjelder også etter at advokaten ikke lenger er tilknyttet det samme advokatfirmaet” (Artikkel 56 i de grunnleggende reglene for advokatvirksomhet).

Derfor har advokater i samme advokatfirma samme konfidensialitetsplikt som den engasjerte advokaten.

Omfanget av advokaters taushetsplikt

Hva menes med “hemmeligheter kjent gjennom yrket”

Advokater har en plikt til å beskytte viktig informasjon (hemmeligheter) fra sine klienter.

Begrepet “hemmeligheter kjent gjennom yrket” som finnes i både artikkel 23 i den japanske advokatloven og artikkel 23 i de grunnleggende reglene for advokatvirksomhet, refererer til informasjon som advokater får kjennskap til gjennom samtaler eller dokumenter i løpet av deres profesjonelle arbeid.

Dette gjelder ikke bare informasjon som er kjent gjennom saker de jobber med, men også hemmeligheter som er betrodd dem på grunn av tilliten til dem som advokater.

Imidlertid er hemmeligheter som advokater får kjennskap til i private sammenhenger utenfor deres profesjonelle arbeid, ikke inkludert.

Men hvis omfanget defineres for bredt, kan det oppstå ulemper, som i eksempelet med forespørsels-e-poster nevnt tidligere.

Derfor har mange advokatfirmaer, inkludert vårt, følgende praksis:

• • Telefon- og e-postforespørsler anses ikke som basert på “tillit til advokaten” i den innledende fasen, og er derfor ikke underlagt taushetsplikt. Dette gjøres klart for klientene.

• • Når en forespørsel utvikler seg til et “juridisk råd”, informeres klienten om at all informasjon som deles fra dette punktet vil være underlagt taushetsplikt.

Dette er den vanlige praksisen.

Begrepet “hemmelighet” er omstridt i akademiske kretser, men generelt inkluderer det både informasjon som en vanlig person ville ønske å holde hemmelig (objektiv teori) og fakta som ikke er allment kjent og som personen spesielt ønsker å holde hemmelig (subjektiv teori).

“Hemmeligheter fra andre enn klienten” i den japanske advokatloven

Artikkel 23 i de grunnleggende reglene for advokatvirksomhet refererer til “hemmeligheter kjent gjennom yrket om klienten”, mens artikkel 23 i den japanske advokatloven bare refererer til “hemmeligheter kjent gjennom yrket”.

Den japanske advokatloven nevner ikke “om klienten”, og derfor er “hemmeligheter” i henhold til denne loven ikke begrenset til klientens hemmeligheter.

Dette reiser spørsmålet om taushetsplikten i henhold til artikkel 23 i den japanske advokatloven også omfatter hemmeligheter fra andre enn klienten, inkludert motparten i en sak.

Det finnes tre synspunkter på dette:

• • Begrenset teori: Taushetsplikten gjelder kun klientens hemmeligheter.

• • Ubegrenset teori: Taushetsplikten gjelder også motpartens hemmeligheter.

• • Kompromissteori: Taushetsplikten omfatter hemmeligheter fra personer som er i en lignende posisjon som klienten.

I rettspraksis, selv om det gjelder en sak om legers brudd på taushetsplikt, har Høyesterett uttalt:

“Hemmeligheter fra en person” inkluderer ikke bare hemmeligheter fra personen som er gjenstand for vurderingen, men også hemmeligheter fra andre personer som blir kjent gjennom vurderingsprosessen.

Høyesteretts avgjørelse 13. februar Heisei 24 (2012) (Samling av strafferettslige avgjørelser, bind 66, nr. 4, side 405)

Dette gir inntrykk av at Høyesterett i økende grad støtter den ubegrensede teorien.

Imidlertid er det fortsatt behov for klarere diskusjoner, og vi må følge med på fremtidige utviklinger.

Advokatens rett til å nekte å vitne

En advokat kan i en sivil rettssak nekte å vitne om fakta som vedkommende har fått kjennskap til gjennom sitt arbeid og som bør holdes hemmelig (japansk sivilprosesslov §197, 1. ledd, nr. 2). Advokaten kan også nekte å fremlegge dokumenter som inneholder informasjon som ikke er fritatt fra taushetsplikt (japansk sivilprosesslov §220, 4. ledd, bokstav ha).

En advokat kan i en straffesak nekte å utlevere gjenstander som vedkommende har fått i oppdrag å oppbevare og som inneholder andres hemmeligheter (japansk straffeprosesslov §105 og §222, 1. ledd, første del). Advokaten kan også nekte å vitne om fakta som vedkommende har fått kjennskap til gjennom sitt arbeid og som inneholder andres hemmeligheter (japansk straffeprosesslov §149).

Når det gjelder telefonsamtaler mellom en klient og en advokat, kan ikke etterforskningsorganer avlytte samtalene selv om de har en avlyttingsordre fra en dommer (japansk lov om avlytting av kommunikasjon §3, 1. ledd), dersom samtalene anses å være relatert til advokatens arbeid (japansk lov om avlytting av kommunikasjon §15).

Selv om en advokat blir innkalt som vitne og bedt om å avgi forklaring eller fremlegge dokumenter i forbindelse med en undersøkelse av en sak i nasjonalforsamlingen (japansk grunnlov §62), kan advokaten nekte å avgi ed, vitne eller fremlegge dokumenter som inneholder andres hemmeligheter som vedkommende har fått kjennskap til gjennom sitt arbeid (japansk lov om vitneforklaring for nasjonalforsamlingen §4, 2. ledd, første del).

Som det fremgår av japansk advokatlov §23, har advokater en sterk rett til å holde hemmeligheter de har fått kjennskap til gjennom sitt arbeid.

Unntak fra taushetsplikten

Når det er spesifisert av loven

Japansk advokatlov artikkel 23 sier: “Men dette gjelder ikke når det er spesifisert av loven,” som gjelder i følgende tilfeller:

• • I sivile saker, når taushetsplikten er fritatt (Japansk sivilprosesslov artikkel 197, andre ledd). For eksempel, når klienten har gitt sitt samtykke.

• • I straffesaker, når personen selv har gitt sitt samtykke eller når nektelse av vitnesbyrd anses som misbruk av rettigheten til fordel for tiltalte (Japansk straffeprosesslov artikkel 149, forbehold).

Når det er en legitim grunn

Japansk advokatetikkregel artikkel 23 sier: “Uten legitim grunn,” men ifølge “Forklaring til advokatetikkreglene, andre utgave” (mars Heisei 24 (2012)) fra Japansk Advokatforening, betyr “legitim grunn” følgende:

• • Når klienten har gitt sitt samtykke.

• • Når advokaten trenger å beskytte seg selv.
    For eksempel, når advokaten selv blir en part i en sivil eller straffesak relatert til oppdraget, eller når det er nødvendig for å forsvare seg selv i disiplinærhøringer eller mekling.

• • Når det er nødvendig for å beskytte advokatens ære og rette opp alvorlige misforståelser, eller når advokaten selv blir mistenkt for hindring av tvangsfullbyrdelse, bevisforfalskning, dokumentforfalskning, etc., og må fjerne mistanken. I slike tilfeller kan behovet for vitnesbyrd og etterlevelse av beslag overgå plikten til å nekte, og avsløring av klientens hemmeligheter kan være tillatt for selvforsvar.

Hvis en advokat bryter taushetsplikten

Det er ingen direkte straffebestemmelser for brudd på Japansk advokatlov artikkel 23.
Men, ved å bryte taushetsplikten kan advokaten risikere sivile sanksjoner, strafferettslige straffer og disiplinærtiltak fra advokatforeningen.

Sivile sanksjoner

Advokater har en plikt til å utføre oppdraget i samsvar med oppdragets formål og med den omsorg en god forvalter skal utvise (Japansk sivil lov artikkel 644). Dette innebærer også en sivil taushetsplikt.

Derfor, hvis en advokat bryter taushetsplikten og klientens rettslig beskyttede interesser blir skadet, vil advokaten være forpliktet til å betale erstatning.

Videre, hvis det er inngått en spesiell taushetsavtale med klienten på forhånd, vil advokaten være ansvarlig for sanksjoner i henhold til avtalens bestemmelser.

Strafferettslige straffer

Japansk straffelov artikkel 134, første ledd, sier: “Leger, farmasøyter, legemiddelhandlere, jordmødre, advokater, forsvarere, notarer eller personer som har hatt disse yrkene, som uten rettmessig grunn avslører hemmeligheter de har fått kjennskap til gjennom sitt arbeid, skal straffes med fengsel i inntil seks måneder eller bøter på inntil 100 000 yen.” Dette gjelder også for advokater.

Disiplinærtiltak fra advokatforeningen

Japansk advokatlov artikkel 56, første ledd, sier: “Advokater og advokatfirmaer som bryter denne loven eller vedtektene til sin tilhørende advokatforening eller Japans advokatforbund, skader orden eller tillit til sin tilhørende advokatforening, eller begår handlinger som skader deres verdighet, enten i eller utenfor deres yrkesutøvelse, skal bli gjenstand for disiplinærtiltak.”

Handlinger som bryter taushetsplikten vil sannsynligvis falle inn under denne bestemmelsen, og advokaten vil bli gjenstand for disiplinærtiltak fra sin tilhørende advokatforening.

Japansk advokatlov artikkel 57 spesifiserer fire typer disiplinærtiltak: “advarsel”, “suspensjon av virksomhet i inntil to år”, “ordre om å forlate foreningen” og “eksklusjon”.

Hvis en advokat får en ordre om å forlate foreningen, kan de ikke lenger praktisere som advokat. Eksklusjon innebærer det samme, men advokaten kan heller ikke få tilbake advokatlisensen i tre år.

Oppsummering: Advokaters taushetsplikt

Som nevnt, hvis en advokat bryter taushetsplikten, kan det føre til alvorlige sanksjoner. Taushetsplikten er en svært viktig del av tillitsforholdet mellom advokat og klient.

Mange advokater følger de strenge reglene for taushetsplikt nøye i sitt arbeid. Du kan trygt konsultere en advokat.