Hva er de viktige sjekkpunktene i en agenturavtale basert på kundehenvisninger?

Det er vanlig å delegere salget av egne produkter eller tjenester til en agent. For bedrifter som gjør dette, kan det redusere kostnadene ved å ha egne salgsmedarbeidere, samtidig som agenten kan begynne å arbeide effektivt umiddelbart. Derfor er dette en effektiv strategi for spesielt oppstartsbedrifter som ønsker å akselerere sin virksomhet.

Det finnes ulike typer agentavtaler, men denne gangen vil vi forklare sjekkpunktene for en kundeintroduksjonsbasert agentavtale for bedrifter som ønsker å delegere salgsaktiviteter til en agent.

For en detaljert forklaring av andre typer agentavtaler, se artikkelen nedenfor.

https://monolith-law.jp/corporate/agency-contract-lawyer[ja]

Hva er en agenturavtale?

Hva er en agenturavtale juridisk sett? Nedenfor forklarer vi de grunnleggende mekanismene og typene av agenturavtaler.

Mekanismen bak agenturavtaler

En agenturavtale er en kontrakt der et selskap (oppdragsgiver) gir en agent i oppdrag å utføre salgsaktiviteter for sine produkter eller tjenester. Agenten mottar en provisjon i henhold til vilkårene fastsatt i kontrakten som vederlag for salgsaktivitetene.

Typer av agenturavtaler

Juridisk sett finnes det tre typer agenturavtaler:

• Kjøp og salg
• Formidling
• Kundeintroduksjon

Kjøp og salg

I en kjøp- og salgsbasert agenturavtale kjøper agenten produkter fra oppdragsgiveren og videreselger dem til sluttbrukeren. Dermed inngås det en kjøpsavtale mellom oppdragsgiveren og agenten, samt en kjøpsavtale mellom agenten og sluttbrukeren.

Kjøp- og salgsmodellen brukes ofte i agenturavtaler for produsenter som selger produkter. På den annen side, når IT-selskaper er oppdragsgivere, er det ofte systemer eller tjenester som er gjenstand for salg, og derfor passer ikke kjøp- og salgsmodellen alltid like godt.

Formidling

Formidlingsmodellen er ofte brukt når IT-selskaper er oppdragsgivere. I denne modellen fungerer agenten som en mellommann som inngår kontrakter på vegne av oppdragsgiveren. Dette kan sammenlignes med rollen til en eiendomsmegler.

I motsetning til kjøp- og salgsmodellen, inngår oppdragsgiveren og sluttbrukeren direkte kontrakter i formidlingsmodellen.

Kundeintroduksjon

En lignende modell til formidling er kundeintroduksjonsmodellen.

I en kundeintroduksjonsbasert agenturavtale introduserer agenten potensielle kunder til oppdragsgiveren, og mottar en introduksjonsavgift hver gang en transaksjon oppstår med disse kundene.

Forskjellen fra formidlingsmodellen er at i kundeintroduksjonsmodellen håndterer oppdragsgiveren selv forhandlinger og kontraktsinngåelse. Dermed er det tilstrekkelig for agenten å skaffe avtaler for forhandlinger.

Kundeintroduksjonsmodellen er egnet for selskaper som kan avsette en viss mengde salgsressurser, eller for selskaper som ønsker å bygge tillit med kundene ved å håndtere forhandlinger og kontraktsinngåelse selv.

Kundeintroduksjonsmodellen brukes også ofte av IT-selskaper.

Viktige punkter å sjekke i en agenturavtale for kundeintroduksjon

Når du overlater kundeintroduksjon til en agent, er det viktig å inngå en agenturavtale med agenten. Det som er viktig i en agenturavtale, er bestemmelsene om omfanget av de oppdragene som skal utføres og provisjonen som skal betales til agenten.

Nedenfor forklarer vi de viktigste klausulene i en agenturavtale for kundeintroduksjon. Merk at i eksemplene på klausuler refererer “Part A” til oppdragsgiveren og “Part B” til salgsagenten.

Bestemmelser om Introduksjonsvirksomhet

1. Part A skal introdusere potensielle kunder for Part B.
2. Part A gir ingen fullmakt til Part B.
3. Alle kostnader knyttet til denne virksomheten skal bæres av Part B.

En essensiell bestemmelse i en agenturavtale for kundeintroduksjon er å definere innholdet i de delegerte oppgavene. Det er viktig å sikre at det ikke er noen uklarheter i omfanget av arbeidet.

Siden denne avtalen er en agenturavtale for kundeintroduksjon, er det i første punkt i eksempelet på bestemmelsene angitt at “potensielle kunder skal introduseres”.

Det som er spesielt viktig i en agenturavtale for kundeintroduksjon, er det andre punktet. Som forklart ovenfor, i motsetning til en formidlingsavtale, gjennomfører oppdragsgiveren selv forhandlinger og kontraktsinngåelser i en kundeintroduksjonsavtale. Derfor gis agenten ingen fullmakt.

Det er viktig å være oppmerksom på at i en agenturavtale kan det oppstå problemer hvis agenten opptrer som om de er oppdragsgiverens representant og mottar penger fra kunder, og deretter stikker av med pengene.

Hvis agenten forteller kundene at de er oppdragsgiverens representant eller gir ut visittkort som indikerer dette, kan oppdragsgiveren risikere å bli holdt ansvarlig av kundene.

Derfor må oppdragsgiveren tydelig informere agenten om å ikke gi kundene en feilaktig oppfatning. Videre, gitt denne risikoen, er det selvsagt at man bør velge en pålitelig agent.

Det tredje punktet i eksempelet på bestemmelsene spesifiserer at agenten selv skal bære kostnadene knyttet til salgsaktiviteter. Siden økonomiske forpliktelser ofte kan føre til konflikter, er det ønskelig å tydelig spesifisere selv små detaljer i kontrakten.

Bestemmelser om salgsprovisjon

Hvis en kontrakt om bruk eller salg av produktet inngås mellom Part A og en potensiell kunde, skal Part A betale Part B en introduksjonsprovisjon tilsvarende ●% av produktprisen fastsatt i kontrakten (inkludert mva).

Ved agenturavtaler basert på kundeintroduksjon er det viktig å tydelig definere hvilke betingelser som må oppfylles for at provisjonen skal utbetales.

Mulige betingelser kan være:

• Når forhandlinger er gjennomført
• Når en kontrakt er inngått med kunden
• Når betalingen fra kunden er mottatt

Eksempelet ovenfor viser at provisjonen utløses når en kontrakt inngås mellom den potensielle kunden og oppdragsgiveren, noe som er mer fordelaktig for oppdragsgiveren. Til gjengjeld kan prosentandelen av introduksjonsprovisjonen være høyere.

På den annen side kan provisjonen også utløses når forhandlinger med den potensielle kunden er gjennomført. Imidlertid er det en risiko for at agenten kan avtale møter med kunder som har lav sannsynlighet for å inngå en avtale.

For eksempel kan det være tilfeller der det er åpenbart at kunden ikke har til hensikt å bruke produktet eller tjenesten, eller der agenten avtaler møter med bekjente som kun deltar i forhandlingene som en tjeneste. Derfor er det tryggere for oppdragsgiveren å fastsette at provisjonen utløses ved kontraktsinngåelse.

Hvis provisjonen skal utløses ved gjennomføring av forhandlinger, kan en løsning være å spesifisere egenskapene til de potensielle kundene som agenten skal introdusere (kjønn, alder, bransje, forretningsstørrelse osv.) i agenturavtalen.

Bestemmelser om betalingsmetoder

1. Introduksjonsgebyret skal betales ved å overføre beløpet til den bankkontoen som er spesifisert av part B innen utgangen av påfølgende måned for kontrakter inngått med potensielle kunder innen utgangen av forrige måned. Overføringsgebyret skal dekkes av part A.
2. Part A skal skriftlig informere part B om antall kontrakter inngått med potensielle kunder og introduksjonsgebyret for perioden fra den 1. til den siste dagen i forrige måned innen den ● dagen i hver måned.

Dette eksempelet på bestemmelser fastsetter tidspunktet og metoden for betaling av introduksjonsgebyrer. Det som er spesielt viktig, er betalingsfristen fastsatt i punkt 1.

I eksempelet ovenfor er det forutsatt at introduksjonsgebyrer for kontrakter inngått mellom oppdragsgiveren og potensielle kunder i perioden fra den 1. til den siste dagen i forrige måned, skal betales innen utgangen av påfølgende måned.

Bestemmelser om kontraktsperiode

1. Denne kontraktens gyldighetsperiode skal være ● år fra kontraktsdatoen.
2. Med mindre en av partene gir den andre parten en innsigelse minst én måned før utløpet av perioden, skal denne kontrakten automatisk forlenges med ● år, og det samme gjelder for påfølgende perioder.
3. Uavhengig av kontraktens opphør, skal denne kontrakten forbli gyldig i forholdet mellom Part B og potensielle kunder introdusert av Part B til Part A, så lenge det eksisterer en kontrakt mellom disse potensielle kundene og Part A.

Når det gjelder kontraktsperioden mellom oppdragsgiver og agent, er det vanlig å inkludere en automatisk fornyelse som i punkt 2 i eksempelet ovenfor, dersom oppdragsgiver ønsker kontinuerlige bestillinger.

På den annen side, i tilfeller hvor agenten midlertidig er engasjert, men oppdragsgiver ønsker å utvikle egne salgsmedarbeidere i fremtiden, eller i tilfeller hvor det er første gang en agentkontrakt inngås og resultatene er usikre, kan man velge å ikke inkludere den automatiske fornyelsen i punkt 2 i eksempelet, og sette en kortere kontraktsperiode som i punkt 1 i eksempelet.

Videre fastsetter punkt 3 i eksempelet at agentkontraktens gyldighet skal fortsette innenfor et visst omfang selv etter kontraktsperiodens utløp.

Det er vanlig at agentkontrakter inneholder generelle bestemmelser som konfidensialitetsplikt. Slike forpliktelser må naturligvis overholdes selv etter kontraktsperiodens utløp, og det er derfor nødvendig å opprettholde kontraktens gyldighet innenfor et visst omfang.

For en detaljert forklaring om konfidensialitetsplikt, se artikkelen nedenfor.

https://monolith-law.jp/corporate/checkpoints-nondisclosure-agreement[ja]

Oppsummering

Det er ikke begrenset til IT-selskaper, men det er ofte tilfeller der selskaper velger å bruke salgsagenter for å selge sine egenutviklede verktøy eller apper.

Ved utarbeidelse av agentavtaler er det nødvendig med forretningsmessige vurderinger, og det er viktig å tilpasse kontrakten. Derfor anbefales det å konsultere en advokat eller annen ekspert når man utarbeider en agentavtale.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. For effektiv bruk av agenturavtaler er det nødvendig å utarbeide kontrakter. Vårt firma utarbeider og gjennomgår kontrakter for en rekke saker, fra selskaper notert på Tokyo-børsens Prime Market til oppstartsbedrifter. Hvis du har problemer med kontrakter, vennligst se artikkelen nedenfor.