Hva gjør man hvis det skjer en ulykke på et omsorgshjem? En forklaring på juridisk ansvar og håndtering.

Ulykker i omsorgsinstitusjoner er et alvorlig problem som direkte påvirker brukernes sikkerhet og liv. Når en ulykke inntreffer, er det nødvendig ikke bare å håndtere situasjonen overfor brukeren og deres familie, men også å utføre en rekke oppgaver som å sende inn en rapport om omsorgsulykken til myndighetene. Skulle det oppstå en situasjon hvor en bruker eller deres familie reiser søksmål, må man også håndtere de juridiske problemene som følger.

I denne artikkelen vil vi detaljert forklare konkrete eksempler på omsorgsulykker, årsaker, håndtering og tiltak for å forhindre gjentakelse. Ved å forstå prosedyrene for å håndtere ulykker når de skjer, og ved å kjenne til forebyggende tiltak, kan man sikre sikkerheten til både brukere og ansatte og skape et trygt og betryggende miljø.

Definisjon av omsorgsulykker i fasiliteter i Japan

Omsorgsulykker refererer til ulykker som skjer under levering av omsorgstjenester, enten innenfor eller utenfor fasiliteter, og kan variere fra mindre skader som skrubbsår til alvorlige hendelser som kan føre til død.

Mitsubishi Research Institute, Inc. har publisert en “Veiledning for forebygging av omsorgsulykker” som definerer omsorgsulykker som følger:

Hendelser som fant sted innenfor fasiliteten eller under utflukter ledsaget av personalet, hvor det har vært faktisk skade på brukerens liv eller kropp, eller hvor det var en mulighet for slik skade og observasjon var nødvendig (uavhengig av om det er ansvar hos fasiliteten eller om det var en feilhandling eller ikke)

Kilde: Mitsubishi Research Institute, Inc. | Veiledning for forebygging av omsorgsulykker i spesielle sykehjem for eldre[ja]

I denne artikkelen vil vi forklare basert på denne definisjonen.

Eksempler på ulykker i omsorgsinstitusjoner i Japan

I følge en undersøkelsesrapport fra Public Interest Incorporated Foundation Long-term Care Labor Stability Center, er situasjonen for ulykker som skjer innenfor omsorgsinstitusjoner i Japan som følger. (Alvorlige tilfeller innebærer vanligvis sykehusinnleggelse innen 30 dager)

Referanse: Public Interest Incorporated Foundation Long-term Care Labor Stability Center | “Forskningsprosjekt om forebygging av ulykker relatert til bruk av omsorgstjenester” Rapport[ja]

Her vil vi forklare detaljene om ulykker, sortert etter scenario.

Ulykker under forflytning og transport

Ulykker i omsorgssammenheng skjer ofte under forflytning og transport. For eksempel kan det å flytte pasienter til og fra omsorgsinstitusjonen eller fra rom til bad eller toalett føre til fall som resulterer i brudd eller kontusjoner.

Konkrete eksempler på ulykker er som følger:

• Falt under forflytning fra seng
• Falt fra en badekarstol til en vanlig rullestol under overføring
• Falt ved avstigning fra transportkjøretøy
• Falt ved selvstendig forflytning til toalettet

Spesielt på toalettet, som er et privat rom, er det også en risiko for at ulykker ikke oppdages umiddelbart.

Ulykker under måltider

Feilsvelging, feildrikking og kvelning, som er den nest hyppigste årsaken til omsorgsulykker, skjer ofte under måltider. Konkrete eksempler på ulykker er som følger:

• En pasient ble gitt mat som var for stor til å svelge, noe som førte til feilsvelging
• Fortsatte å assistere med måltid uten å sjekke om det var matrester i munnen, noe som førte til feilsvelging

Feilsvelgingsulykker er mindre hyppige enn fallulykker, men de kan føre til varige skader og i verste fall kvelning.

Ulykker under bading

En annen situasjon der ulykker ofte skjer, er under bading. Konkrete eksempler på ulykker er som følger:

• Falt i baderommet
• Ble dårlig under bading og druknet
• Forårsaket brannskader på grunn av for varmt dusjvann

Spesielt om vinteren er det en risiko for hetesjokk på grunn av temperaturforskjellen mellom innsiden og utsiden av baderommet. Hetesjokk kan oppstå på grunn av plutselige temperaturforandringer, så det er nødvendig med tiltak for å minimere temperaturforskjellen mellom baderommet og omkledningsrommet.

Situasjoner som kan oppstå som følge av ulykker i omsorgstjenesten

Det finnes ulike situasjoner som kan oppstå som følge av ulykker i omsorgstjenesten. Nedenfor forklarer vi noen konkrete situasjoner.

Skader og dødsfall blant brukere

Fall eller feilsvelging kan føre til skader som brudd og blåmerker. Disse skadene kan variere fra mindre alvorlige tilfeller til alvorlige tilfeller med varige mén, og i verste fall kan det resultere i dødsfall.

Den mentale belastningen for ansatte som forårsaker en omsorgsulykke

Ansatte som forårsaker en omsorgsulykke kan oppleve skyldfølelse og psykisk press, noe som kan være en stor belastning.

Ikke bare i tilfeller der en bruker blir skadet, men også når det kommer klager fra brukerens familie eller risiko for søksmål, kan de ansatte bli utsatt for sterk stress. Dette kan føre til at de blir presset til det ytterste mentalt og vurderer å si opp jobben sin.

Risikoen for å bli saksøkt av brukerens familie

Når en omsorgsulykke inntreffer, er det en risiko for at brukerens familie kan saksøke. Etter en ulykke er det vanlig at det blir holdt samtaler mellom fasiliteten og brukeren og deres familie om ulykken og juridisk ansvar.

Men hvis familien er misfornøyd med fasilitetens håndtering, ikke kan akseptere situasjonen, eller har en annen oppfatning av årsaken til ulykken, kan forhandlingene bli vanskelige. I slike situasjoner kan det hende at samtaler ikke fører frem, og at familien til slutt velger å saksøke.

Årsaker til omsorgsulykker

Årsakene til omsorgsulykker i Japan kan deles inn i to kategorier: de som skyldes omsorgspersonalet og fasilitetene, og de som skyldes brukerne. Her vil vi forklare detaljene for hver av dem.

Tilfeller der omsorgspersonalet og fasilitetene er årsaken

Det første tilfellet er når omsorgspersonalet eller fasilitetene er årsaken. De detaljerte årsakene inkluderer:

• Mangel på personale
• Personalets tretthet og stress
• Manglende opplæring av personalet
• Mangler ved fasilitetenes miljø og organisering

Når det er mangel på personale, kan det føre til at informasjonsdeling ikke fungerer som det skal, og risikoen øker for at brukerne ikke får de nødvendige tjenestene. Langvarig arbeid og økt belastning på enkeltpersoner kan føre til opphopning av tretthet og stress, noe som kan gjøre dømmekraften treg og føre til ulykker.

Hvis personalet ikke har fått tilstrekkelig opplæring, kan de være ute av stand til å yte passende assistanse, noe som øker risikoen for ulykker. I tillegg kan fasilitetenes miljø, som trinn, hindringer, glatte gulv eller dårlig organisering, også være en årsak til ulykker.

Tilfeller der brukeren er årsaken

Omsorgsulykker i Japan kan også skyldes brukeren selv. For eksempel kan personer med demens eller fysiske funksjonshemninger være ute av stand til å ta passende beslutninger eller handlinger på stedet, noe som kan føre til ulykker. I tillegg kan aldersrelatert nedgang i muskelstyrke, fysisk styrke og syn også være en medvirkende faktor.

Omsorg har også en viktig rolle i å støtte brukernes uavhengighet for å leve et liv tilpasset deres evner. Derfor er det nødvendig å la brukerne gjøre det de kan på egen hånd, tilpasset deres situasjon. Men det er også et faktum at denne oppmuntringen til selvstendighet i seg selv kan innebære en risiko for ulykker.

I tillegg er det ikke uvanlig at brukere forsøker å unngå å bry personalet og derfor overanstrenger seg ved å handle på egen hånd. Slike handlinger kan også være årsaken til fall og feilsvelging.

Juridisk ansvar ved omsorgsulykker i Japan

Når en omsorgsulykke inntreffer i Japan, kan det juridiske ansvaret deles inn i tre kategorier: sivilrettslig, strafferettslig og administrativt ansvar. Her vil vi forklare detaljene i hver kategori.

Sivilrettslig ansvar

I sivilrettslig sammenheng er de primære ansvarsområdene erstatningsansvar for ulovlige handlinger (Artikkel 709 i den japanske sivilloven), arbeidsgivers ansvar (Artikkel 715 i den japanske sivilloven) og ansvar for kontraktsbrudd (Artikkel 415, paragraf 1 i den japanske sivilloven).

Erstatningsansvar for ulovlige handlinger oppstår når noen med vilje eller ved uaktsomhet krenker andres rettigheter eller interesser som er beskyttet av loven. For eksempel, hvis en ansatt forsømmer den vanlige plikten til å være oppmerksom og en ulykke skjer, kan vedkommende bli holdt ansvarlig for uaktsomhet.

Arbeidsgivers ansvar innebærer at en arbeidsgiver kan holdes erstatningsansvarlig når en ansatt (medarbeider) forårsaker skade på en tredjepart i utførelsen av sitt arbeid. Når en ulykke skjer på grunn av en ansatts handlinger, er det ofte arbeidsgiverens ansvar som blir utfordret.

Ansvar for kontraktsbrudd oppstår når en part ikke oppfyller sine kontraktsmessige forpliktelser og dette forårsaker skade på den andre parten.

For eksempel, hvis det ikke er iverksatt tiltak for å forhindre fall på et sted hvor det tidligere har skjedd fallulykker, og det skjer en ny fallulykke, kan institusjonen bli holdt ansvarlig for å betale erstatning til brukeren.

Strafferettslig ansvar

Strafferettslig ansvar i Japan kan innebære anklager om uaktsomhet i tjenesten som fører til død eller skade (Artikkel 211 i den japanske straffeloven). Dette gjelder når noen forsømmer nødvendig aktsomhet i sitt arbeid og forårsaker død eller skade på en person, og kan medføre en straff på opptil fem års fengsel eller bøter på inntil 1 million yen.

Det kan være tilfeller hvor enkeltpersoner blir holdt ansvarlige, eller hvor virksomheten selv blir stilt til ansvar. En virksomhet kan bli holdt ansvarlig hvis en ulykke skjer fordi den ikke har oppfylt sin plikt til å unngå risikoer som den var klar over.

Derimot, hvis det ikke er begått alvorlige handlinger som mishandling, er det mindre sannsynlig at enkeltpersoner blir holdt ansvarlige. Andre potensielle straffbare handlinger inkluderer forsømmelse av en omsorgsperson (Artikkel 218 i den japanske straffeloven) og legemsbeskadigelse (Artikkel 204 i den japanske straffeloven).

Administrativt ansvar

Administrativt ansvar i Japan relaterer seg til Lov om langtidspleieforsikring, og brudd på denne kan føre til sanksjoner som opphevelse av godkjenning eller midlertidig suspensjon av godkjenningens virkning.

For at en omsorgsinstitusjon skal motta godkjenning, må den oppfylle personell-, utstyrs- og driftsstandarder fastsatt i prefekturets forordninger. Hvis en omsorgsulykke inntreffer og institusjonen ikke lenger kan opprettholde disse standardene, kan godkjenningen bli trukket tilbake.

I tillegg, hvis en institusjon mottar en opphevelse av godkjenningen, vil den ikke kunne drive omsorgsvirksomhet, og den kan ikke motta ny godkjenning i en periode på fem år fra datoen for opphevelsen. (Artikkel 70 i Lov om langtidspleieforsikring)

Hvordan håndtere omsorgsulykker i Japan

Når en omsorgsulykke inntreffer i Japan, kreves det rask og korrekt håndtering. Her forklarer vi hvordan man bør gå frem ved en slik hendelse.

Håndtering av brukere

Når en ulykke innen omsorgstjenesten oppstår, er det av største viktighet å prioritere brukerens sikkerhet. Sikre brukerens sikkerhet, sjekk for bevissthet og pust, og se etter skader. Utfør førstehjelp som kunstig åndedrett eller stopp av blødninger ved behov.

Etter å ha utført nødvendige tiltak, kontakter du ambulansen eller den behandlende legen. Når du ringer etter en ambulanse, er det viktig å gi nødpersonellet detaljert informasjon om ulykken, samt brukerens helsetilstand, medisinering og sykdomshistorikk. Når brukerens sikkerhet er bekreftet, skal du avhengig av situasjonen gi en unnskyldning og forklare om ulykken.

Etter en ulykke kan det være nødvendig med kunstig åndedrett eller førstehjelp, så regelmessig trening og forberedelser er essensielt.

Håndtering av familie

Etter å ha tatt hånd om brukerne, eller parallelt med dette, er det viktig å kontakte familien raskt for å forklare detaljene rundt en hendelse og be om unnskyldning. Forsinket kommunikasjon kan føre til mistillit mot institusjonen.

Noen kan tenke at å be om unnskyldning er å innrømme feil fra institusjonens side. Men hvis man unnlater å be om unnskyldning og opptrer som om institusjonen ikke har noe ansvar, kan det vekke antipati hos familien. En unnskyldning fra institusjonens side er en anerkjennelse av moralsk ansvar, ikke juridisk ansvar. Om det foreligger juridisk ansvar er noe som avgjøres av en domstol, og kan ikke vurderes av institusjonen selv.

For eksempel, en unnskyldning som innrømmer brudd på institusjonens plikt til å sikre trygge omgivelser, som i tilfeller av utilstrekkelige tiltak for å eliminere nivåforskjeller, kan bli sett på som en anerkjennelse av juridisk ansvar og kan være ufordelaktig i en rettssak. Derfor er det viktig å være forsiktig med å ikke lett innrømme juridisk ansvar.

Ved å be om unnskyldning bør man fra et moralsk ståsted vise empati og forståelse for familiens følelser, uavhengig av hvor det juridiske ansvaret ligger. Dette kan bidra til å berolige familiens følelser.

Hvis det er behov for kompensasjon, vil man også forklare at frivillig forsikring vil bli brukt, og informere om prosessen og tidspunktet for betaling. Detaljene som skal forklares er som følger:

• Omsorgsinstitusjoner har frivillig kompensasjonsforsikring i tilfelle omsorgsulykker.
• Hvis en ulykke skjer på grunn av institusjonens feil, vil erstatning bli betalt gjennom forsikringen.
• For at erstatning skal utbetales, er det nødvendig med en ulykkesundersøkelse av forsikringsselskapet.
• Ulykkesundersøkelsen vil bli utført overfor ansatte, brukere og familie.
• Selv om institusjonen er ansvarlig, vil ikke beløpet for behandlingskostnader og oppreisning bli fastsatt før tilstanden er stabilisert.
• Hvis det tar ett år å stabilisere tilstanden, vil erstatningen bli betalt etter mer enn ett år fra ulykken.

※ Tilstandsstabilisering: En tilstand der videre behandling ikke vil føre til ytterligere forbedring av skader forårsaket av en ulykke.

Å forklare detaljene rundt kompensasjon etter en ulykke kan også bidra til å gi familien en følelse av trygghet.

Håndtering av ansatte

Det er også essensielt å ta vare på de ansattes mentale helse når de føler seg belastet av en omsorgsulykke. Med mindre de ansatte har forårsaket ulykken med vilje, bør man unngå å klandre dem.

Problemet bør ikke isoleres til de ansatte alene, men man bør også vurdere om det finnes problemer med organisasjonen, fasilitetene eller bemanningen. Når en omsorgsulykke oppstår, er det viktig å undersøke årsakene og tenke på forbedringstiltak. Skulle det imidlertid vise seg at en ansatt med vilje har forårsaket en ulykke, er det nødvendig å gjennomføre en passende undersøkelse og iverksette strenge tiltak.

Håndtering av involverte parter

Etter en hendelse innen omsorgstjenesten, må man utarbeide en rapport om omsorgsulykken og sende den til myndighetene i Japan. Man må også rapportere faktum om ulykken til den berørte personens fastlege, forsikringsselskapet de er medlem av, og en advokat eller andre relevante parter.

For å lage en rapport om omsorgsulykken og kontakte de involverte partene, er det essensielt med en detaljert forklaring av ulykken. Snakk med de involverte og eventuelle vitner for å få en nøyaktig forståelse av situasjonen og dokumenter denne. Videre, for å forhindre gjentakelse, sørg for å varsle og øke bevisstheten blant alt personell.

Å skjule eller lyve om ulykker i omsorgstjenesten er tabu

Når en ulykke i omsorgstjenesten oppstår, er det strengt forbudt å skjule hendelsen eller gi falske opplysninger. Dersom det blir avdekket at det har forekommet skjul eller falske opplysninger, kan det medføre administrative sanksjoner som veiledning fra myndighetene eller til og med tilbakekalling av godkjenninger. Det kan også føre til tap av tillit fra omgivelsene.

Hvis ulykken blir offentlig kjent og fører til rettssaker, kan det å ha skjult eller gitt falske opplysninger virke til ens ulempe. Selv om det ikke var noen intensjon om å skjule fra institusjonens side, kan det hende at enkelte ansatte velger å skjule informasjon på egen hånd.

For å unngå slike situasjoner, er det viktig at ansvaret for en omsorgsulykke ikke kun legges på den ansatte som var involvert, men at det finnes et system for å håndtere slike hendelser på et organisatorisk nivå. Dette bidrar til å skape et miljø der det er enklere å rapportere om ulykker, og hvor man kan reagere raskt og hensiktsmessig.

Rådfør deg med en advokat hvis du blir presset til urimelig behandling

Hvis du mottar urimelige krav fra familie eller andre i kjølvannet av en omsorgsulykke, anbefales det å konsultere en advokat. Dersom brukere eller deres familier krever overdrevne erstatninger, eller stiller krav som ikke er juridisk forpliktende, er det nødvendig å håndtere situasjonen med ro.

Å gi etter for krav selv én gang kan føre til at kravene eskalerer og blir enda vanskeligere å håndtere. På den annen side, hvis det blir bestemt at anlegget har et juridisk ansvar, må det bære ansvaret for erstatning. Men som nevnt tidligere, er det opp til domstolene å avgjøre om det foreligger et juridisk ansvar.

Inntil ansvaret og erstatningsbeløpet er fastsatt, bør du unngå å inngå lettvinte avtaler med brukere eller deres familier. Ved å konsultere en advokat kan du motta råd basert på tidligere saker og juridisk veiledning, noe som gjør at du kan ta passende grep.

Metoder for å forebygge omsorgsulykker i Japan

Når omsorgsulykker skjer, oppstår det mange utfordringer, som håndtering av brukere og deres familier, undersøkelse av ulykken og oppståelse av erstatningsansvar. Her vil vi forklare metoder for å forebygge omsorgsulykker på forhånd.

Gjennomføre forebyggende tiltak basert på nesten-ulykker

For å forebygge omsorgsulykker er det viktig å samle inn eksempler på nesten-ulykker og gjennomføre forebyggende tiltak. En nesten-ulykke er en hendelse som kunne ha ført til en ulykke hvis omstendighetene hadde vært litt annerledes.

Eksempler på nesten-ulykker inkluderer:

• En person som nesten spiste maten til en annen
• En bruker som var i ferd med å forlate anlegget alene, men ble stoppet i siste øyeblikk
• En rullestol som nesten veltet etter å ha satt seg fast i en dørstokk

Ifølge Heinrichs lov, foreslått av Herr Heinrich i Showa 4 (1929), ligger det 29 mindre ulykker og 300 nesten-ulykker bak hver alvorlig ulykke. Med andre ord, hvis man fortsetter å overse nesten-ulykker, kan det til slutt føre til en alvorlig ulykke.

Det er viktig å samle inn og dele hver enkelt nesten-ulykke, analysere dem og iverksette forbedringstiltak for å unngå større ulykker.

Regelmessig gjennomføre møter om omsorgsulykker

For å forebygge omsorgsulykker er det også viktig å regelmessig arrangere møter for å diskutere omsorgsulykker. Hvis informasjon om ulykker kun deles med et begrenset antall personer, kan det øke risikoen for at andre ansatte gjentar de samme feilene.

I tillegg, selv om man samler inn nesten-ulykker, hvis denne informasjonen ikke deles, kan man ikke dra nytte av den. Ved å fastsette en bestemt dag hver måned for å holde møter, kan man dele og vurdere nesten-ulykker, noe som ikke bare fører til forebygging av ulykker, men også kan bidra til å endre ansattes bevissthet.

Utarbeide en manual for å forhindre gjentakelse av ulykker

For å forhindre omsorgsulykker på forhånd, er det også essensielt å lage manualer for forebygging av gjentakelse og tiltak etter ulykker. Når en omsorgsulykke inntreffer, skal man analysere og evaluere ulykken for å finne årsaken og iverksette tiltak for å forhindre gjentakelse.

Ved å dokumentere konkrete prosedyrer og sjekklister i en manual, kan ansatte forstå hvordan de skal håndtere fremtidige situasjoner. I tillegg kan nyansatte også få tilgang til informasjonen. Det er viktig å ikke bare lage en manual, men også å sørge for at den blir kjent blant og delt med de ansatte.

Oppsummering: Når du står overfor utfordringer med omsorgsulykker, rådfør deg med en advokat

Blant de som benytter seg av omsorgstjenester i Japan, finnes det personer med demens eller fysiske begrensninger, og uansett hvor forsiktig man er, er det en realitet at det er vanskelig å fullstendig eliminere omsorgsulykker. Når en ulykke skjer, øker plutselig antallet oppgaver som må håndteres, inkludert å kontakte brukere og deres familier, samt å håndtere ansatte og andre relevante parter.

I tillegg, hvis en bruker eller deres familie skulle saksøke, må man håndtere juridiske problemer. Selv om det ikke kommer til et søksmål, kan det oppstå situasjoner hvor man står overfor utfordringer i kommunikasjonen med brukere og deres familier.

Det kan være vanskelig for en omsorgsinstitusjon å ta passende avgjørelser på egen hånd, så det anbefales å søke hjelp fra en advokat. Ved å engasjere en advokat, vil du ikke bare motta konkret rådgivning om håndtering av ulykker, men du vil også få støtte til forhandlinger og dokumentasjonsarbeid, noe som gir institusjonen trygghet i sin respons.

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Omsorgstjenestesektoren i Japan er et felt som er regulert av en rekke japanske lover, inkludert Long-Term Care Insurance Act (介護保険法), Elderly Welfare Act (老人福祉法), og Companies Act (会社法). Monolith Law Office har en omfattende kunnskap om disse lovene, takket være vår erfaring som rådgivende advokater for Japan Care Service Providers Federation (一般社団法人 全国介護事業者連盟) og omsorgstjenesteleverandører i hver prefektur over hele landet.

Monolith Law Offices ekspertiseområder: Juridisk virksomhet for IT og oppstartsbedrifter[ja]