Hva er det juridiske ansvaret for spredning og distribusjon av falske nyheter? Forklaring av to typer straffeansvar fra arrestasjonseksempler
Den 1. januar 2024 (Reiwa 6) ble Noto-halvøya i Ishikawa-prefekturet rammet av et kraftig jordskjelv som forårsaket omfattende skader. En rask gjenoppretting av de rammede områdene er sterkt etterlengtet. Sammen med situasjonen i de rammede områdene, spredte også ‘falske nyheter’ seg på sosiale medier. I juli 2024 ble en 25 år gammel mann arrestert for forbrytelsen svindelaktig forstyrrelse av virksomhet etter å ha lagt ut falske nødanrop på sosiale medier X under Noto-halvøya jordskjelvet.
Falske nyheter kan føre til sosial uro. Motiver for å spre falske nyheter kan inkludere ønsket om å tiltrekke seg oppmerksomhet på internett, men det er også de som sprer falske nyheter for moro skyld. Under COVID-19-pandemien ble det også født og spredt en rekke falske nyheter. I tilfeller av alvorlige naturkatastrofer som jordskjelv, kan spredningen av feilinformasjon føre til situasjoner som setter menneskeliv i fare.
Hvilket juridisk ansvar kan det være for å spre og spre falske nyheter? Her vil vi forklare mens vi introduserer faktiske eksempler på falske nyheter.
Kriminelt ansvar for spredning av falske nyheter under japansk lov
Å spre falske nyheter kan potensielt medføre straffansvar for følgende to forbrytelser.
Årsaken til at vi bruker uttrykket “potensielt” er at det under gjeldende japansk lov ikke finnes noen lov som direkte forbyr eller straffer spredning av falske nyheter. Selv om det skulle føre til sosial uro, vil man ikke bli arrestert eller straffet for anklagen om å ha spredt falske nyheter.
Men, hvis spredningen av falske nyheter resulterer i krenkelse av andres rettigheter, er situasjonen en annen.
I denne artikkelen vil vi fokusere på de kriminelle straffene for:
- Krenkelse av omdømme/Bedragerisk forstyrrelse av virksomhet
- Ærekrenkelse
Vi vil forklare disse to straffene og under hvilke omstendigheter de kan bli anvendt.
Om ærekrenkelse og bedragerisk forretningsforstyrrelse under japansk lov
I den japanske straffeloven er det fastsatt bestemmelser om ærekrenkelse (artikkel 233, første ledd) og bedragerisk forretningsforstyrrelse (samme artikkel, andre ledd).
Den som sprer falske rykter eller bruker bedrag for å skade en persons omdømme eller forstyrre deres forretninger, kan straffes med opptil tre års fengsel eller en bot på inntil 500 000 yen.
Straffeloven artikkel 233
Disse lovene beskytter enkeltpersoners og selskapers “omdømme” og “frihet til å drive forretningsaktiviteter”.
Uttrykket “å spre falske rykter” refererer til å spre rykter eller informasjon som strider mot objektive fakta til et uspesifisert antall eller mange mennesker. “Bedrag” betyr å lure noen eller utnytte noens feil eller uvitenhet.
La oss se på et faktisk tilfelle der noen ble anklaget for bedragerisk forretningsforstyrrelse. Som nevnt tidligere, er det nok å “bruke bedrag” og “forstyrre forretninger” for at denne forbrytelsen skal være oppfylt.
“Forretninger” inkluderer ikke bare profittbaserte virksomheter, men også ideelle aktiviteter (som frivillig arbeid, klubbaktiviteter, alumnimøter, lokale samfunnsforeninger osv.). “Forstyrrelse” betyr at det har oppstått en situasjon som kan forstyrre forretningsdriften. Selv om det faktisk har skjedd en forstyrrelse i driften, anses det også som en “forstyrrelse” hvis det bare har oppstått en situasjon som kan føre til forstyrrelse.
Etter jordskjelvet i Kumamoto i 2016 ble en mann arrestert for bedragerisk forretningsforstyrrelse for å ha spredt et falskt rykte om at en løve hadde rømt fra en dyrehage. Mannen ble senere henlagt uten tiltale (suspensjon av påtale).
Den arresterte mannen hadde rett etter jordskjelvet i Kumamoto postet et bilde på X (tidligere Twitter) med teksten “Ikke tull med meg, på grunn av jordskjelvet har en løve rømt fra dyrehagen i nærheten av meg i Kumamoto”, sammen med et bilde av en løve som gikk i bygatene.
Siden løven faktisk ikke hadde rømt, kan det sies at innlegget var i strid med objektive fakta. Og siden X (tidligere Twitter) er et medium som kan spres til et uspesifisert antall mennesker på nettet, anses mannens handling som “spredning av falske rykter”.
I tillegg ble dette innlegget repostet over 20 000 ganger, og Kumamoto City Zoological and Botanical Gardens mottok over 100 henvendelser, noe som førte til at inspeksjoner av dyreholdet og lignende ikke kunne utføres smidig.
Derfor ble det konkludert med at mannen hadde forstyrret driften av Kumamoto City Zoological and Botanical Gardens med sitt innlegg, og at han dermed hadde begått en forbrytelse av bedragerisk forretningsforstyrrelse.
Forbrytelse mot ære i henhold til japansk lov
Den som offentlig fremsetter fakta og dermed krenker en persons ære, skal, uavhengig av om faktaene er sanne eller ikke, straffes med inntil tre års fengsel eller arbeidsstraff, eller med en bot på inntil 500 000 yen.
Den japanske straffeloven (刑法) artikkel 230
Denne forbrytelsen beskytter en persons ære som et rettsgode. Her refererer “ære” til en persons sosiale anseelse.
“Offentlig” betyr at de fremstilte faktaene kan bli anerkjent av et uspesifisert antall eller mange mennesker. Videre refererer “fakta” til konkrete fakta som kan nedsette en persons sosiale anseelse.
I tillegg er det nok at “ære” er en faktisk sosial vurdering av en person, og “å krenke æren” betyr å offentlig fremstille konkrete fakta som nedsetter en persons sosiale anseelse, uten at det er nødvendig at æren faktisk og konkret er blitt krenket.
La oss nå se på et faktisk tilfelle av ærekrenkelse. En mann ble arrestert for mistanke om ærekrenkelse etter å ha postet falsk informasjon på Facebook om at det var funnet fremmedlegemer i maten på en kaiten-sushi-restaurant.
Mannen hevdet at han hadde spist sushi på en restaurant og funnet et rødt glasskår i maten, noe som hadde forårsaket et kutt i munnen hans. Etter at mannen rapporterte dette, postet en familie på sosiale medier, noe som førte til spredning og bølger av spekulasjoner om sannheten i påstanden.
Etter disse postene gjennomførte politiet og helsemyndighetene inspeksjoner og bekreftet at det ikke var mistanke om fremmedlegemer i maten.
I dette tilfellet postet mannen påstander om at det var fremmedlegemer i sushien på sosiale medier, noe som offentlig fremstilte “fakta”. Dette førte til at restaurantens “ære” ble “krenket”, og dermed kunne ærekrenkelsesforbrytelsen være oppfylt.
Hva skjer hvis du trodde en falsk påstand var “sann” under japansk lov?
Hva om personen som spredte en falsk påstand trodde at den var “sann”?
Hvis handlingen nevnt i forrige paragraf angår en sak av offentlig interesse, og formålet utelukkende var å fremme offentlig velferd, og det kan bevises at faktumet var sant, skal ikke handlingen straffes.
Artikkel 230-2, paragraf 1
I tillegg til Artikkel 230-2, paragraf 1, indikerer en høyesterettsdom (fra den 25. juni i Showa 44 (1969)) at selv om sannheten ikke kan bevises, hvis det kan bevises at det var en rimelig grunn basert på sikre dokumenter og grunnlag, er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å anta kriminell intensjon, og ærekrenkelse vil derfor ikke være etablert.
Men hvis troen på sannheten mangler “sikre dokumenter og grunnlag for en rimelig grunn”, vil man fortsatt være ansvarlig, så det er å foretrekke å kommunisere med forsiktighet.
Kan man unngå juridisk ansvar ved å slette falske nyheter?
Selv om du innser at en nyhet er falsk og sletter innlegget, betyr det ikke at du unngår strafferettslig ansvar under japansk lov.
Forbrytelser som bedragerisk forstyrrelse av virksomhet og ærekrenkelse i Japan kan etableres selv om det ikke har skjedd en konkret skade, så lenge handlingen i seg selv utgjør en risiko for skade. Derfor er det meningsløst å slette innlegget i hastverk selv om falske nyheter har spredt seg og forårsaket stor forvirring eller skade, eller har ført til en opphetet situasjon på nettet.
I tillegg, når du har postet noe på internett, vil logger som IP-adresser og abonnentinformasjon eid av internettleverandører forbli, selv om du sletter kontoen eller sosiale medier-appen. Tanken om at du er anonym fordi du bruker en anonym SNS-konto, eller at det ikke finnes bevis fordi du har slettet appen, holder ikke. Det er ikke ønskelig å poste noe uten å tenke seg om.
Juridisk ansvar ved spredning av falske nyheter på sosiale medier i Japan
På sosiale medier som Twitter og Facebook finnes det funksjoner som “repost” og “likes” som gjør det enkelt å spre informasjon. På den ene siden kan dette føre til at sensasjonelle falske nyheter raskt kan spre seg.
Hva slags juridisk ansvar kan man da stå overfor hvis man ikke selv har startet spredningen av en falsk nyhet, men har bidratt til å spre den videre?
Konklusjonen er at selv om man bare har bidratt til spredningen av en falsk nyhet, kan man bli holdt ansvarlig, så det er viktig å være forsiktig.
I en sivil sak i andre instans i Japan, anerkjente retten ærekrenkelse da en journalist hadde “repostet” (tidligere kjent som retweet) et innlegg på den gamle Twitter (nå X) som omhandlet den tidligere guvernøren i Osaka, Toru Hashimoto.
I denne saken ble det ikke bare diskutert den juridiske ansvaret til personen som opprinnelig postet innlegget, men også til den som bidro til å spre det. Retten påpekte at hvis man sprer en original tweet som kan senke en annens sosiale omdømme, kan den som sprer det holdes ansvarlig for ulovlig handling, med mindre det finnes omstendigheter som fjerner ulovligheten, uavhengig av kontekst, intensjon eller formål. Videre ble det konkludert med at den originale tweeten inneholdt innhold som kunne skade Hashimotos sosiale omdømme, og at journalisten hadde utvist uaktsomhet.
Slik kan selv enkel spredning av informasjon på sosiale medier med et enkelt trykk på en knapp potensielt føre til juridisk ansvar.
Hvordan håndtere rykteskade forårsaket av falske påstander under japansk lov
Rykteskade refererer til skaden som oppstår på grunn av ubegrunnede rykter (ifølge “Daijisen” ordboken). Dette gjelder spesielt når det er økonomisk eller sosial skade involvert. Bedrifter kan lide rykteskade som følge av spredningen av falske påstander.
På internett kan falske påstander, som nevnt ovenfor, fortsatt etterlate spor som IP-adresser og annen informasjon om den som postet, lagret av internettleverandøren i en viss periode selv etter at innlegget er slettet. Det kan være mulig å identifisere personen som postet ut fra denne informasjonen.
Ved å identifisere posteren, kan det bli mulig å anmelde vedkommende for kriminelle handlinger eller kreve erstatning gjennom sivile søksmål. Vi forklarer mer detaljert hvordan man skal håndtere rykteskade når man har blitt rammet i artikkelen nedenfor.
Relatert artikkel: Hva er rykteskade? En klar forklaring på tiltak når man har blitt rammet[ja]
Oppsummering: Søk råd fra en advokat ved rykter og omdømmeskade
Rykter på sosiale medier kan forårsake alvorlig sosial uro, spesielt under katastrofer. Selv om du poster noe i god tro, kan du bli straffet for ærekrenkelse, kredittskade eller forstyrrelse av virksomhet, som er straffbare handlinger under japansk lov. Videre kan også spredning av rykter føre til lignende strafferettslige konsekvenser.
Nettopp fordi det er så enkelt å spre informasjon på sosiale medier, bør man utvise forsiktighet ved publisering. Jo mer sensasjonell informasjonen er, desto viktigere er det å sjekke fakta nøye før du deler den, ved å konsultere pålitelige kilder som nyhetsrapporter og offisielle uttalelser fra regjeringen.
Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma
Monolith Advokatfirma kombinerer omfattende erfaring innen IT og juridiske tjenester, spesielt innen internett og lovverk. I den digitale tidsalderen kan ignorering av skadelig omtale eller ærekrenkelser som sprer seg på nettet føre til alvorlige konsekvenser. Vårt firma tilbyr løsninger for håndtering av omdømmerisiko og kriser som oppstår i kjølvannet av nettbasert negativ omtale. Du kan lese mer om dette i artikkelen nedenfor.
Tjenesteområder hos Monolith Advokatfirma: Tiltak mot omdømmeskade for børsnoterte selskaper og lignende[ja]
Category: Internet
