Respons for nett mobbing og lignende - rettssaker om omdømmeskade når mindreårige er ofre

I tilfeller av ærekrenkelse på nettet, er det en økende trend at mindreårige blir ofre, som i tilfeller der “mobbing” i den virkelige verden sprer seg til nettet. I slike tilfeller er det mulig å innlede en rettssak med den mindreårige som saksøker.

Her vil vi vurdere hvordan saker behandles i retten når saksøkeren i en nett-ærekrenkelse er mindreårig.

For øvrig, i en lignende, men forskjellig situasjon, hvor det ikke er offeret, men den skyldige som er mindreårig, forklarer vi detaljene i artikkelen nedenfor.

https://monolith.law/reputation/minors-responsibility-law[ja]

Tilfellet med en ungdomsskoleelev som postet en artikkel som krenket æresrettighetene

Sammendrag av saken

Dette er et eksempel vi har nevnt i artikkelen ovenfor. En kvinnelig ungdomsskoleelev i tredje klasse søkte om erstatning for ulovlig handling etter at hennes ære ble krenket av en artikkel postet på et anonymt forum av en annen tredjeårs ungdomsskoleelev som gikk på samme privatundervisningsskole.

Progresjonen av søksmålet fra offerets perspektiv

Tiltalte gikk på en annen ungdomsskole enn saksøkeren, og selv om de aldri hadde snakket direkte, gikk de begge på samme engelskundervisningsskole. Det ble foreslått blant elevene på skolen, hovedsakelig de som gikk på samme ungdomsskole som saksøkeren, at de alle skulle legge inn kommentarer og innlegg på saksøkerens blogg for å plage henne. Tiltalte postet en artikkel med hensikt å plage, som indikerte navnet på ungdomsskolen og klassetrinnet saksøkeren gikk på, og uttrykte klart hennes fulle navn, og hevdet at saksøkeren var en person med svake seksuelle moralbegreper som ville ha sex med hvem som helst.

Retten fastslo at tiltalte hadde spesifisert saksøkerens fulle navn og navnet på ungdomsskolen hun gikk på, og hevdet på et internettforum som kunne bli sett av et ubestemt og stort antall mennesker at saksøkeren var en person med svake seksuelle moralbegreper som ville ha sex med hvem som helst. Derfor var det klart at denne posten ville redusere saksøkerens sosiale vurdering, og retten anerkjente dette som en krenkelse av æresrettighetene.

Domstolens dom og aldersproblemet

Når det gjelder alderen på partene, bemerket retten at “det er ingen tvil om at det er vanskelig å forstå nøyaktig hva situasjonen og følelsene var på den tiden, siden både saksøkeren og tiltalte var ungdomsskoleelever på den tiden”. Imidlertid nevnte de ikke noen økning eller reduksjon på grunn av alder, og beordret tiltalte til å betale en erstatning på totalt 770 000 yen, inkludert 500 000 yen i kompensasjon for lidelse, 200 000 yen i undersøkelseskostnader, og 70 000 yen i advokatkostnader. (Tokyo District Court, 20. desember 2012 (2012 i den gregorianske kalenderen))

Tilfellet med en grunnskoleelev som fikk publisert artikler som krenket personvernet

Sammendrag av saken

På 2chan’s tråd kalt “Voldtekt, Inagi City Elementary School lærer jente voldtektssak”, begynte det å dukke opp innlegg om elever som går på denne skolen. I disse innleggene ble navnet på en elev som går på denne skolen og er visekaptein i en fotballklubb utenfor skolen nevnt. Ved å bruke uttrykk som ligner på navn på jernbanevogner, ble navnet og romnummeret på leiligheten der han bor avslørt, noe som krenket hans personvern. Videre ble hans æresrettigheter krenket gjennom uttalelser som “Sammen med mamma! Mamma’s gutt X”, “Reservekaptein”, “X er dårlig”. Som et resultat av dette, har det vært en sak der en femteklassing ba om at senderens informasjon skulle bli avslørt av internettleverandøren.

https://monolith.law/reputation/2ch-harmful-rumor-comment[ja]

Progresjonen av søksmålet sett fra offerets side

Retten uttalte at “det er rimelig å forstå at interessen i å ikke få personlig identifiserende informasjon som navn og adresse offentliggjort uten grunn, er en personlig interesse som er verdt å beskytte under tortloven”. Retten anerkjente at det var fullt mulig for internettbrukere som leser disse artiklene å spesifikt identifisere saksøkerens grunnskole og bosted, og at det ikke var noen legitim grunn til å offentliggjøre disse på meldingstavlen, og anerkjente dermed krenkelse av personvernet.

Den tiltalte internettleverandøren hevdet at “fra utseendet og uttrykket til hele artikkelen, ville en generell leser bare få inntrykk av at en umoden avsender (en grunnskoleelev) negativt beskriver en klassekamerat uten grunn, og det er ikke nok ulovlighet til å utgjøre en tort”. Imidlertid beordret retten internettleverandøren å avsløre senderens informasjon, da artikkelen tydelig krenket saksøkerens personlige interesser relatert til personvernet, og saksøkeren planla å utøve sin rett til erstatning basert på tort mot senderen. (Tokyo District Court, 18. desember 2015 (2015)).

Retten anerkjente at innlegget ikke bare var en negativ beskrivelse av en umoden grunnskoleelev, men en tort.

På den annen side, for eksempel, ble uttalelsen “Sammen med mamma! Mamma’s gutt X” ikke anerkjent som ærekrenkelse, da den, selv om den inneholder et uttrykk som gir et negativt inntrykk (“mamma’s gutt”), bare gjør narr av saksøkeren uten å gi noen spesifikk grunn, og det kan ikke sies at den får folk til å feilaktig tro at saksøkeren er en person som er overdrevent knyttet til sin mor og mangler evnen til å ta egne beslutninger.

Tilfellet med en ungdomsskoleelev som ble navngitt som et mobbeoffer

Sammendrag av saken

Det har vært en sak der en ungdomsskoleelev, som var offer for en mobbesak som ble bredt rapportert, ble navngitt i en tråd kalt “Mobbesaken ved Kawaguchi kommunale ungdomsskole A, klubb B” på 2chan, og det ble skrevet at han hadde blitt mobbet. Han hevdet at hans rett til privatliv ble krenket og ba om at informasjon om avsenderen skulle bli avslørt fra internettleverandøren.

Progresjonen av søksmålet sett fra offerets side

Saksøkeren begynte å bli mobbet av andre klubbmedlemmer på sosiale medier og mottok fysisk straff fra rådgiveren etter at han begynte på Kawaguchi kommunale ungdomsskole A og ble med i klubb B. Dette førte til at han ikke kunne gå på skolen.

Om lag en måned etter at avisen begynte å rapportere om mobbingen, fysisk straff og skolefravær, ble en tråd om saken opprettet på 2chan. Etter at teksten i avisartikkelen ble sitert, ble det postet mange anonyme og pseudonyme artikler som antas å være skrevet av involverte parter. Blant disse var det en artikkel som inkluderte en uttalelse som “Du nevner ikke i det hele tatt at kampen startet av Mr. XX er årsaken. Er du foreldrene som kan fortelle en åpenbar løgn med et rett ansikt?” “Mr. XX” i artikkelen kunne lett identifiseres som saksøkeren av hans klassekamerater og andre.

Saksøkeren hevdet at det ikke var rapportert at han var offer for mobbing, og at det var et emne som han ikke ønsket å bli offentliggjort og som fortsatt ikke var kjent for allmennheten, så det skulle være beskyttet som privatliv. Faktisk kan informasjon om å være et mobbeoffer sies å være sensitiv personlig informasjon, selv om det ikke er på nivå med helseinformasjon.

Retten uttalte at det faktum at man har blitt mobbet er en personlig sak som man ikke vil at andre skal vite om vilkårlig, da det lett kan føre til fordommer og ærekrenkelser hvis det sprer seg ubegrenset. Dette bør betraktes som et faktum som hører til privatlivet og er gjenstand for juridisk beskyttelse. Handlingen til avsenderen i denne saken, som avslørte at saksøkeren hadde blitt mobbet gjennom innleggene sine, kan verken formelt eller vesentlig sies å ha samtykket fra saksøkeren, eller å være innenfor grensene for toleranse, eller at andre juridiske interesser er overlegne. Derfor ble det bestemt at det klart krenket saksøkerens privatliv, og internettleverandøren ble beordret til å avsløre informasjon om avsenderen. (Tokyo District Court, 10. desember 2018 (2018))

Mobbesaker er ofte tilfeller der ikke bare overgriperne, men også ofrene blir identifisert av “spesifikke grupper” og blir mål for ærekrenkelser. Det er imidlertid mulig å håndtere dette som en krenkelse av retten til privatliv.

https://monolith.law/reputation/personal-information-and-privacy-violation[ja]

Tilfellet med en 2-åring hvis portrettrettigheter ble krenket gjennom en Twitter-post

En forespørsel om å avsløre senderens informasjon ble reist på vegne av et 2 år gammelt barn, etter at en falsk artikkel ble postet på Twitter. Artikkelen hevdet at “selv om jeg var imot det og mitt barnebarn gråt og ville dra hjem, tok min svigerdatter ham med på en demonstrasjon mot den japanske sikkerhetslovgivningen, og mitt barnebarn døde av heteslag”. Artikkelen ble postet med et bilde av saksøkeren som allerede var tilgjengelig på nettet.

Progresjonen av søksmålet fra offerets perspektiv

Saksøkte hevdet at siden bildet allerede var offentlig tilgjengelig på nettet, var det ikke en krenkelse av saksøkerens portrettrettigheter å publisere det sammen med artikkelen. Retten, derimot, uttalte at bruken av et portrett, som uttrykker personlig verdi og er tett knyttet til personligheten, bør overlates til den avbildede personens vilje. Bare fordi bildet var offentlig tilgjengelig på en nettjeneste, betyr det ikke at man umiddelbart kan publisere bildet uten begrensninger, eller at saksøkeren, som er den avbildede personen, har gitt en omfattende eller implisitt godkjennelse for publiseringen av bildet. Retten anerkjente derfor en krenkelse av portrettrettighetene og beordret internettleverandøren til å avsløre senderens informasjon. (Niigata District Court, 30. september 2016)

I dommen hevdet saksøkte at siden artikkelen ikke reduserte saksøkerens sosiale vurdering, var det ikke en krenkelse av saksøkerens portrettrettigheter å publisere bildet sammen med artikkelen. Imidlertid, portrettrettigheter er retten til ikke å ha ens utseende eller holdning vilkårlig fotografert eller offentliggjort, og en nedgang i sosial vurdering er ikke direkte relatert til om portrettrettighetene er krenket. Dommen nevnte ikke spesielt at saksøkeren var 2 år gammel.

For øvrig holdt barnets far og advokat en pressekonferanse i Niigata den 23. februar 2017, og avslørte at de hadde identifisert mannen som postet og at en forlikelse hadde blitt nådd. Ifølge dem skrev den 50 år gamle mannen som postet det falske bildet en unnskyldning til faren, og betalte erstatning og undersøkelseskostnader, selv om beløpet ikke ble offentliggjort.

Oppsummering

Når offeret for en rettighetsbrudd er mindreårig, er det mulig å innlede en rettssak med den mindreårige som saksøker.

På et praktisk nivå, i slike tilfeller, vil fullmakten til å saksøke være i form av signaturer og segl fra den mindreårige som er offer for rettighetsbruddet, og deres foreldre som deres lovlige representanter.

Når et mindreårig barn blir et offer, er det nødvendig for verge å reagere raskt. Konsulter med en erfaren advokat for å gjenopprette barnets rettigheter.