MONOLITH LAW OFFICE+81-3-6262-3248Hverdager 10:00-18:00 JST [English Only]

MONOLITH LAW MAGAZINE

General Corporate

Reduserer bevisbyrden for skade forårsaket av piratkopiering – Forklarer endringene i den japanske opphavsrettsloven som trådte i kraft i januar i Reiwa 6 (2024)

General Corporate

Reduserer bevisbyrden for skade forårsaket av piratkopiering – Forklarer endringene i den japanske opphavsrettsloven som trådte i kraft i januar i Reiwa 6 (2024)

Opphavsrett er den formen for intellektuell eiendomsrett som er nærmest oss i hverdagen. Denne opphavsretten ble revidert og trådte i kraft i januar 2024.

I denne revisjonen var målet å sikre en rettferdig bruk av verk og samtidig bidra til en passende beskyttelse av opphavsretten. De tre hovedpunktene i revisjonen var som følger:

  1. Gjennomgang av bestemmelser om begrensninger i rettigheter til offentlig overføring av verk i lovgivning og administrasjon
  2. Gjennomgang av beregningsmetoden for erstatningsbeløp for å oppnå effektiv hjelp mot skader forårsaket av piratkopiering
  3. Opprettelse av et nytt voldgiftssystem for bruk av verk

Referanse: Kulturbyrået | Om revisjon av opphavsrettsloven i den ordinære sesjonen i Reiwa 5 (2023)[ja]

Av disse ble punkt 1 og 2 iverksatt 1. januar Reiwa 6 (2024). Punkt 3 vil tre i kraft innen tre år etter kunngjøringen, på en dato fastsatt ved regjeringsforordning.

Hva har endret seg konkret med denne revisjonen? La oss gå gjennom og forklare hvert av de tre punktene.

Revisjon av bestemmelser om begrensninger i rettigheter til offentlig overføring av verk i lovgivning og administrasjon

Revisjon av bestemmelser om begrensninger i rettigheter til offentlig overføring av verk i lovgivning og administrasjon

Tidligere var lovgivning og administrasjon basert på en “papirkultur”. Men med fremgangen av papirløse løsninger og digital transformasjon (DX), har behovet for utveksling av dokumenter ved bruk av digitalt nettverksmiljø økt.

Før revisjonen tillot den japanske opphavsrettslovens artikkel 42 (Copyright Law Article 42) reproduksjon av verk uten opphavsmannens tillatelse i den grad det ble ansett nødvendig for rettsprosedyrer eller som interne dokumenter for lovgivning og administrasjon. Imidlertid krevdes opphavsmannens tillatelse for offentlig overføring, som lagring i skyen eller e-postoverføring.

I lys av dette, og med tanke på etableringen av et digitalt samfunnsfundament, er det nå mulig å utføre offentlig overføring av verk som interne dokumenter for lovgivning og administrasjon, samt for administrative prosedyrer som patentgjennomgang, som er fastsatt i lov, uten opphavsmannens tillatelse, så lenge det ikke urettmessig skader opphavsmannens interesser, innenfor de samme grensene som er tillatt for reproduksjon:

  1. Offentlig overføring som interne dokumenter for lovgivning og administrasjon.
  2. Offentlig overføring for administrative prosedyrer som patentgjennomgang, som er fastsatt i lov.

Dette er nå mulig.

Offentlig overføring av interne dokumenter for lovgivning og administrasjon

I tilfeller der det anses nødvendig for lovgivnings- eller administrasjonsformål å bruke interne dokumenter, er det nå tillatt å overføre opphavsrettsbeskyttede verk til offentligheten innenfor nødvendige grenser og kun blant brukere av de interne dokumentene (relatert til Artikkel 42 i den japanske opphavsrettsloven).

For eksempel, når det er nødvendig for nasjonalforsamlingen eller kommunestyret å utføre sine funksjoner, som ved vurdering av lovforslag eller budsjetter, eller ved nasjonale undersøkelser, eller når nasjonale eller lokale administrative organer planlegger og utformer politikk relatert til deres ansvarsområder, kan det være nødvendig å skanne eller laste ned andres opphavsrettsbeskyttede verk internt, lagre dem på en skytjeneste tilgjengelig for avdelingens ansatte, eller bruke dem i online møter med relevante avdelinger.

Før revisjonen av opphavsrettsloven, tillot Artikkel 42 kopiering av opphavsrettsbeskyttede verk som var nødvendige som interne dokumenter for lovgivnings- eller administrasjonsformål, uten opphavspersonens tillatelse. Imidlertid var det ikke tillatt å kopiere i et omfang som urettmessig skadet opphavspersonens interesser, gitt verkets type, bruk, antall kopier og hvordan bruken ble håndtert.

Med hensyn til “interne dokumenter”, inkluderer dette for eksempel dokumenter som er nødvendige for nasjonalforsamlingen eller kommunestyret for å utføre sine funksjoner, som vurdering av lovforslag eller budsjetter, eller nasjonale undersøkelser, eller når nasjonale eller lokale administrative organer planlegger og utformer politikk relatert til deres ansvarsområder. Det er kun tillatt når medlemmer av lovgivende eller utøvende myndigheter, som utøver deres makt, anser det som nødvendig for å gjennomføre vurderinger eller diskusjoner internt for et passende formål.

Offentlig overføring for administrative prosedyrer som patentundersøkelser fastsatt i lov

I forbindelse med administrative prosedyrer som patentundersøkelser og administrative domstolsprosedyrer, har det blitt mulig å overføre verk til offentligheten i den grad det anses nødvendig, i tråd med digitaliseringen (relatert til Artikkel 41-2 og Artikkel 42-2).

Ved online søknader og undersøkelser, forventes det at man kan skanne og laste ned andres verk, lagre dem i et online søknads- og undersøkelsessystem, eller sende dem via e-post.

Det er imidlertid kun tillatt å overføre verk til offentligheten “i den grad det anses nødvendig”. Det er ikke tillatt å dele eller sende hele verket hvis bare en del av det er nødvendig, da dette ville overstige det som anses som nødvendig.

I tillegg, i tilfeller der offentlig overføring av verk kan “urettmessig skade opphavsrettshaverens interesser” og dermed hindre eksisterende forretningsmodeller som klippingstjenester, er slik overføring ikke tillatt uten opphavsrettshaverens tillatelse, i henhold til hovedregelen.

Revisjonen av lovgivningen og administrative bestemmelser om begrensninger i retten til offentlig overføring av verk trådte i kraft 1. januar 2024.

Relatert artikkel: Når er det tillatt å sitere videoer? En forklaring på kravene i opphavsrettsloven og rettspraksis[ja]

Revisjon av beregningsmetoden for erstatningsbeløp for effektiv hjelp mot skader fra piratkopiering

Revisjon av beregningsmetoden for erstatningsbeløp for effektiv hjelp mot skader fra piratkopiering

Når det gjelder krav om erstatning for brudd på opphavsretten, er det fastsatt en metode for å beregne erstatningsbeløpet for å redusere bevisbyrden for opphavspersoner og lignende.

Imidlertid har det vært påpekt at det er vanskelig for ofrene å bevise skaden forårsaket av piratkopierte nettsteder, og at det sjelden blir innvilget tilstrekkelig erstatning.

Derfor, for å ytterligere redusere bevisbyrden for opphavspersoner og lignende i søksmål om erstatningskrav for brudd på opphavsretten, på samme måte som i patentloven, og for å sikre effektiv hjelp mot skader fra piratkopiering, har følgende blitt gjennomført:

  1. Anerkjennelse av et beløp tilsvarende lisensavgiften basert på antall overføringer av krenkende varer, etc.
  2. Klargjøring av faktorene som skal tas i betraktning når man vurderer beløpet tilsvarende lisensavgiften

Disse tiltakene har blitt iverksatt.

Godkjenning av lisensavgift tilsvarende mengden av overførte inngrepvarer

Det er nå mulig å inkludere en lisensavgift tilsvarende mengden som overstiger opphavspersonens eller lignende parters salgskapasitet i beregningen av skadeerstatning. Dette gjelder selv i tilfeller hvor antallet solgte varer av inngriperen overstiger rettighetshaverens salgskapasitet, og muliggjør anerkjennelse av tapte inntekter som følge av tapt lisensmulighet (i henhold til artikkel 114).

Med hensyn til bestemmelsene som tillater beregning av skadeerstatning basert på antallet ulovlig solgte varer, vil det nå være mulig å beregne skadeerstatning som inkluderer en lisensavgift tilsvarende mengden som overstiger opphavspersonens eller lignende parters salgskapasitet, som tidligere ble trukket fra i skadeerstatningsberegningen.

Klare faktorer for vurdering av lisensavgiftens tilsvarende beløp

Det er nå fastslått at når man beregner det beløpet som tilsvarer en lisensavgift anerkjent som skadeerstatning, kan man ta hensyn til det beløpet som sannsynligvis ville ha blitt avtalt under forhandlinger på grunnlag av en antatt opphavsrettskrenkelse (relatert til Artikkel 114).

I tillegg, når domstolene fastsetter beløpet som tilsvarer en lisensavgift, vil de nå kunne ta hensyn til faktorer som kan øke beløpet, som for eksempel ubegrenset bruk som følge av opphavsrettskrenkelsen, sammenlignet med en generell lisensavgift som ville blitt avtalt under visse betingelser (som brukstid og bruksområde).

I henhold til den japanske opphavsrettsloven, er det mulig å søke rettslig hjelp gjennom både strafferettslige og sivile tiltak når opphavsretten er krenket, for eksempel ved piratkopiering.

For straffbare handlinger knyttet til opphavsrettskrenkelser, er straffen “inntil 10 års fengsel eller en bot på inntil 10 millioner yen, eller begge deler” (for juridiske personer er boten inntil 300 millioner yen), og spesielt fengselsstraffen ble endret fra “inntil 5 år” til “inntil 10 år” i 2006 (Heisei 18), noe som gjør straffen strengere.

På den sivile siden, selv om det er spesielle regler for beregning av erstatningsbeløp i gjeldende lov, har det blitt påpekt at deler som overstiger opphavsrettsinnehaverens salgskapasitet blir trukket fra beregningsgrunnlaget, noe som kan resultere i utilstrekkelige erstatningsbeløp.

Derfor, med denne revisjonen, har beregningen av erstatningsbeløpet blitt revidert for å inkludere beløpet som tilsvarer en lisensavgift for den delen som overstiger opphavsrettsinnehaverens salgskapasitet, noe som ikke var spesifisert i gjeldende lov, og dette vil gjøre det mulig å øke erstatningsbeløpet.

Denne revisjonen av beregningsmetoden for erstatningsbeløp for effektiv rettslig hjelp mot skader som piratkopiering trådte i kraft 1. januar 2024.

Relaterte artikler: Juridiske tiltak for opphavsrettskrenkelser av ‘Fast Movies’ på YouTube[ja]

Relaterte artikler: Erstatningsansvar på 500 millioner yen også… Hva er det juridiske ansvaret for ‘Fast Movies’? En advokat forklarer strafferettslig og sivilrettslig ansvar[ja]

Etablering av et nytt voldgiftssystem for bruk av åndsverk

Etablering av et nytt voldgiftssystem for bruk av åndsverk

Når man skal bruke andres åndsverk, er det en selvfølge at man trenger tillatelse fra opphavspersonen eller rettighetshaveren. Det er imidlertid også et faktum at det finnes mange åndsverk hvor rettighetshaveren er ukjent eller hvor det ikke er mulig å få bekreftet om bruken er tillatt eller ikke.

For å løse disse problemene og legge til rette for enkel bruk av tidligere verk og innhold skapt av vanlige mennesker, vil følgende tiltak bli iverksatt:

  1. Forenkling av bruken av åndsverk der det ikke er mulig å bekrefte rettighetshaverens intensjoner
  2. Forenkling av prosedyrer gjennom et nytt voldgiftssystem administrert av en kontaktperson eller organisasjon

Dette er tiltak som er planlagt gjennomført.

For eksempel kan følgende situasjoner oppstå:

  1. Når tidligere verk skal digitaliseres i et arkiv, og det er umulig å behandle rettighetene fordi noen av opphavspersonene er ukjente eller ikke kan kontaktes
  2. Når noen ønsker å bruke innhold skapt av amatørforfattere publisert på en nettside, men det finnes ingen måte å søke om tillatelse fra forfatteren, eller det ikke kommer noe svar på henvendelser
  3. Når et verk har flere opphavspersoner, og det ikke er mulig å komme i kontakt med noen av dem

Dette er blant de situasjonene som er forventet.

Etableringen av dette nye voldgiftssystemet vil, med tanke på at det vil ta tid å gjøre systemet kjent, tre i kraft innen tre år etter kunngjøringen (26. mai 2023) på en dato fastsatt ved kongelig resolusjon.

Forenkling av bruken av verk der opphavspersonens intensjon ikke kan bekreftes

Med digitaliseringen har det blitt enklere å skape, distribuere og bruke innhold. Ikke bare profesjonelle, men også vanlige mennesker skaper innhold som de publiserer på internett, og det er en økende etterspørsel etter ny bruk av eldre verk. En utfordring har vært at det ikke alltid er mulig å få en smidig bruk av slikt innhold fordi det ikke er mulig å kontakte opphavspersonen eller rettighetshaveren.

Når noen ønsker å bruke slike uadministrerte publiserte verk (verk som ikke er under sentral forvaltning, og hvor det ikke er publisert informasjon som gjør det mulig å bekrefte opphavspersonens eller rettighetshaverens intensjon om bruken), og ikke kan bekrefte deres intensjon selv etter å ha tatt nødvendige skritt, kan de “etter å ha mottatt en avgjørelse fra direktøren for Kulturbyrået og deponert et kompensasjonsbeløp, bruke det uadministrerte publiserte verket for en periode bestemt av avgjørelsen” (i henhold til Artikkel 67, paragraf 3 i den japanske Copyright Law).

Dette er et nytt avgjørelsessystem som gjør det mulig med raskere bruk gjennom enklere prosedyrer sammenlignet med det eksisterende systemet. Systemet fokuserer på om det finnes en “intensjon” fra opphavspersonen eller rettighetshaveren, og tillater bruk av verket inntil det kommer en henvendelse fra dem, samtidig som det sikrer en mulighet til å bekrefte deres intensjon ved å lovlig sette en øvre grense for bruksperioden til tre år (etter tre år kan bruken fornyes ved en ny søknad).

Opphavspersonen eller rettighetshaveren kan be direktøren for Kulturbyrået om å oppheve avgjørelsen, og direktøren kan ved å oppheve avgjørelsen avslutte bruken under dette systemet, og opphavspersonen eller rettighetshaveren kan motta kompensasjonen.

Men når en avgjørelse oppheves, må det bekreftes at det er mulig for partene å forhandle om en lisens, så hvis brukeren ønsker å fortsette bruken etter opphevelsen, må de forhandle om en lisens med opphavspersonen eller rettighetshaveren. Det er også mulig å fortsette bruken etter forhandlinger om en lisens etter en slik forespørsel.

Forenkling av prosedyrer gjennom nytt voldgiftssystem og kontaktpunktorganisasjoner

I forbindelse med etableringen av et nytt voldgiftssystem, vil det bli mulig for private organisasjoner, som er utpekt og registrert av direktøren for det japanske kulturbyrået, å fungere som kontaktpunkter for brukere og håndtere prosedyrer for å oppnå raskere og enklere prosesser, samt sikre korrekt fremgangsmåte.

Organisasjonene som vil fungere som kontaktpunkter, vil bli delt inn i to kategorier basert på de tjenestene og funksjonene de utfører: “Utpekte kompensasjonsfondforvaltningsorganisasjoner” og “Registrerte bekreftelsesorganisasjoner”.

Utpekte kompensasjonsfondforvaltningsorganisasjoner vil håndtere:

  1. Oppgaver relatert til mottak av kompensasjon og sikkerhetsstillelse ved bruk av verk under voldgiftssystemet for ukjente opphavsrettsinnehavere (Artikkel 67), bruk under voldgiftssøknad (Artikkel 67-2), og det nye voldgiftssystemet (Artikkel 67-3).
  2. Oppgaver relatert til forvaltning av mottatt kompensasjon og sikkerhetsstillelse.
  3. Oppgaver relatert til utbetaling av kompensasjon og sikkerhetsstillelse til opphavsrettsinnehavere.
  4. Oppgaver relatert til virksomhet for beskyttelse av verk og virksomhet som bidrar til å lette bruken av verk og fremme skapende virksomhet (virksomhet for å lette beskyttelse og bruk av verk).

Registrerte bekreftelsesorganisasjoner vil på vegne av direktøren for det japanske kulturbyrået håndtere:

  1. Administrative oppgaver knyttet til mottak av søknader for det nye voldgiftssystemet.
  2. Administrative oppgaver knyttet til bekreftelse av om en søknad oppfyller kravene til det nye voldgiftssystemet (kravbekreftelse).
  3. Administrative oppgaver knyttet til beregning av beløpet som tilsvarer den normale bruksavgiften (beregning av bruksavgiftstilsvarende beløp).

Når det ikke er mulig å bekrefte en opphavsrettsinnehavers intensjon om bruk av et verk, kan man søke om et nytt voldgiftsvedtak hos en registrert bekreftelsesorganisasjon som er registrert av direktøren for det japanske kulturbyrået. Den registrerte bekreftelsesorganisasjonen vil håndtere bekreftelse av krav og beregning av bruksavgift for søknaden, og deretter formidle dette til direktøren for det japanske kulturbyrået.

Basert på bekreftelsesresultatene fra den registrerte bekreftelsesorganisasjonen, og hvis direktøren for det japanske kulturbyrået gjør et nytt voldgiftsvedtak, vil beløpet for kompensasjonen som brukeren skal betale også bli fastsatt. Brukeren kan deretter bruke det søkte verket ved å betale denne kompensasjonen til den utpekte kompensasjonsfondforvaltningsorganisasjonen som er godkjent av direktøren for det japanske kulturbyrået.

Oppsummering: Konsulter en advokat ved skader fra piratkopiering

Det som har fått oppmerksomhet i den japanske opphavsrettslovens (Reiwa 6 (2024)) revisjon, er at metoden for å beregne erstatningsbeløp for skader fra piratkopiering og lignende har blitt revidert for å sikre mer effektiv hjelp. Med en klarere definert beregningsmetode, vil nå også tap av fortjeneste som overstiger rettighetshaverens salgskapasitet bli inkludert i erstatningsbeløpet.

Hvis dine opphavsrettigheter blir krenket på nettsteder som tilbyr piratkopier, anbefaler vi at du raskt konsulterer en advokat for å gjenopprette skadene.

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy spesialisering innen IT, og spesielt internett og juridiske tjenester. I de senere årene har intellektuell eiendomsrett, spesielt opphavsrett, fått økt oppmerksomhet. Vårt firma tilbyr løsninger relatert til intellektuell eiendom. Vennligst se nedenfor for detaljer i den vedlagte artikkelen.

Monolith Advokatfirmas tjenesteområder: IT- og immaterialrettslige tjenester for ulike bedrifter[ja]

Managing Attorney: Toki Kawase

The Editor in Chief: Managing Attorney: Toki Kawase

An expert in IT-related legal affairs in Japan who established MONOLITH LAW OFFICE and serves as its managing attorney. Formerly an IT engineer, he has been involved in the management of IT companies. Served as legal counsel to more than 100 companies, ranging from top-tier organizations to seed-stage Startups.

Tilbake til toppen