Hva er det juridiske ansvaret til en kjøpesenteroperatør? En forklaring på tilfellene der operatøren er ansvarlig.

Det har nå blitt en selvfølge å kjøpe varer på internett. Ifølge Det japanske økonomi-, handels- og industridepartementets ‘Digital Transaction Environment Improvement Project for Fiscal Year Reiwa 5 (2023) (Market Survey on E-Commerce)'[ja], har markedet for e-handel (elektronisk handel), bare for BtoC (business-to-consumer-transaksjoner), vokst til å overstige 24,8 trillioner yen i Reiwa 5 (2023).

Med markedets vekst har det også blitt rapportert om mange problemer knyttet til e-handel på plattformer. For eksempel, i BtoC-transaksjoner, har det vært tilfeller hvor brukere av internett shoppingmaller (heretter kalt ‘maller’) har kjøpt varer fra butikker i mallen, bare for å finne ut at produktene hadde mangler og at det var umulig å komme i kontakt med butikken. I slike tilfeller kan den skadelidte mall-brukeren holde den aktuelle butikken ansvarlig for kontraktsmessige forpliktelser, men kan også mall-operatøren bli holdt ansvarlig?

I denne artikkelen vil vi forklare omstendighetene der en mall-operatør kan være ansvarlig overfor en bruker som har lidt skade på grunn av en individuell butikk.

Juridisk ansvar for operatører av netthandelsplattformer i Japan

I henhold til retningslinjene for elektronisk handel og transaksjoner av informasjonsvarer[ja] (heretter kalt “retningslinjene”) utgitt av Japans departement for økonomi, handel og industri i desember i Reiwa 4 (2022), er det i utgangspunktet slik at operatører av netthandelsplattformer ikke har ansvar overfor brukere som har lidt skade.

På en netthandelsplattform inngår individuelle butikker og brukere transaksjoner for varer og tjenester, og når de blir enige om å kjøpe og selge varer, oppstår det en kjøpskontrakt, og butikken påtar seg en forpliktelse til å levere varene, mens kjøperen påtar seg en forpliktelse til å betale kjøpesummen (i henhold til artikkel 555 i den japanske sivilloven). På grunn av denne grunnleggende rettighets- og forpliktelsesrelasjonen som ligger til grunn for transaksjonen, hvis butikken leverer en annen vare, vil det oppstå et mislighold (ufullstendig oppfyllelse), og brukeren kan kreve en utveksling fra butikken (som et krav om erstatningslevering). Videre, hvis butikken har levert varen, men brukeren ikke betaler kjøpesummen, vil det oppstå et mislighold (forsinket oppfyllelse), og etter å ha sendt en påminnelse, kan man heve kjøpskontrakten (i henhold til artikkel 541 i den japanske sivilloven).

Operatøren av en netthandelsplattform tilbyr kun et “sted” for transaksjoner og inngår ikke i en direkte kjøpskontrakt med brukeren. Derfor er det butikken som har ansvaret som selger i transaksjonen med den enkelte butikk.

Imidlertid nevner retningslinjene at det finnes unntak der operatøren av netthandelsplattformen kan holdes ansvarlig.

Når en kjøpesenteroperatør i Japan kan være ansvarlig

I henhold til retningslinjene kan kjøpesenteroperatører i visse tilfeller være ansvarlige, som et unntak. Disse tilfellene inkluderer følgende tre situasjoner:

1. Når det kan oppstå en misforståelse om at selgeren er kjøpesenteroperatøren
2. Når kjøpesenteroperatøren aktivt har garantert kvaliteten eller andre aspekter av spesifikke produkter fra en bestemt butikk som utmerkede
3. Når kjøpesenteroperatøren har kjennskap til flere alvorlige produktuhell og har unnlatt å ta hånd om dem innenfor en rimelig tidsperiode

Vi vil forklare disse tre situasjonene nærmere.

Når det kan oppstå misforståelser om at selgeren er operatøren av kjøpesenteret

I henhold til retningslinjene,

1. kan det finnes et ytre inntrykk som gjør det uunngåelig at kunder feilaktig antar at butikkdriften er utført av kjøpesenteroperatøren selv (tilstedeværelsen av et ytre inntrykk),
2. at kjøpesenteroperatøren har ansvar for eksistensen av dette ytre inntrykket (grunnlag for ansvar), og
3. at kunden har handlet med selgeren under en feilaktig antagelse uten grov uaktsomhet (motpartens god tro uten grov uaktsomhet),

kan det oppstå en misforståelse om at selgeren er kjøpesenteroperatøren, og i slike tilfeller kan kjøpesenteroperatøren bli ansvarlig i henhold til “analog anvendelse” av Handelslovens artikkel 14 eller Selskapslovens artikkel 9 i Japan.

En handelsmann som har tillatt en annen person å bruke sitt firmanavn for å drive virksomhet, skal sammen med den andre personen være ansvarlig for å betale gjelden som oppstår fra transaksjonene som er gjort under den feilaktige antagelsen at handelsmannen selv driver virksomheten.

Handelsloven (Ansvar for handelsmenn som tillater bruk av sitt firmanavn av andre) artikkel 14

Et selskap som har tillatt en annen person å bruke sitt firmanavn for å drive virksomhet, skal sammen med den andre personen være ansvarlig for å betale gjelden som oppstår fra transaksjonene som er gjort under den feilaktige antagelsen at selskapet selv driver virksomheten.

Selskapsloven (Ansvar for selskaper som tillater bruk av sitt firmanavn av andre) artikkel 9

For å forhindre denne “analog anvendelsen” der brukere feilaktig antar at “kjøpesenteroperatøren driver virksomheten”, er det nødvendig å tydelig angi følgende type uttalelse.

For eksempel, på nettet kan det være nyttig å tydelig skrive at “Butikkene som er etablert i vårt kjøpesenter drives av uavhengige forretningsdrivende under eget ansvar, og med mindre det er spesifikt angitt, er de ikke administrert eller operert av vårt selskap eller tilknyttede selskaper.” Slike uttalelser kan tjene som en sterk grunnlag for å avvise ansvar for kjøpesenteroperatøren.

Når en nettbutikkoperatør i Japan garanterer for kvalitet og lignende

I henhold til retningslinjene kan en nettbutikkoperatør i Japan som oppretter spesialsider og publiserer intervjuer og lignende, og som aktivt garanterer for kvaliteten og lignende av spesifikke produkter fra en bestemt butikk, holdes ansvarlig dersom en kunde stoler på denne garantien og kjøper produktet, og det oppstår skade som følge av kjøpet av det aktuelle produktet.

Imidlertid, hvis nettbutikkoperatøren kun har publisert reklame for produkter eller butikker uten å gi sin egen vurdering av kvaliteten og lignende, er det i utgangspunktet ikke antatt at operatøren vil være ansvarlig.

Likeledes, hvis en nettbutikkoperatør i Japan kun viser at et produkt er en «bestselger», eller viser «rankinger» basert på popularitetsstemmer eller salg, eller anbefaler produkter basert på kundens kjøpshistorikk og lignende, anses dette ikke i seg selv som en indikasjon på operatørens vurdering av produktets kvalitet og lignende. Derfor vil operatøren på samme måte ikke anses som ansvarlig.

Hva skjer hvis man ignorerer flere alvorlige produktuhell?

Hvis en operatør av et kjøpesenter er klar over at det selges produkter i en butikk hvor det har blitt bekreftet flere alvorlige produktuhell, og de ignorerer dette over en rimelig periode, kan det oppstå en situasjon hvor kjøpesenterets kunder som har kjøpt det aktuelle produktet fra den butikken, lider skade på grunn av lignende produktuhell. I slike spesielle tilfeller kan operatøren bli holdt ansvarlig basert på uaktsomhet eller brudd på deres plikt til å advare kjøpesenterets brukere (en plikt som følger med brukeravtalen for kjøpesenteret).

På Nasjonalt senter for forbrukerliv ‘Problemer relatert til digitale plattformer'[ja], er det eksempler på konsultasjoner om forbrukerliv relatert til kjøpesentre, som inkluderer:

• Problemer som at kunden har bestilt et produkt fra en forretningsdrivende (butikk) i et kjøpesenter, men “produktet ble ikke levert”, “et annet produkt enn det bestilte ble levert”, “produktet stemmer ikke overens med bildet”, “det er feil på det levert produktet”, eller “det oppsto en ulykke ved bruk av produktet”
• Tilfeller der forbrukeren søker refusjon, retur eller utveksling etter et problem, men den forretningsdrivende svarer ikke
• Tilfeller der det er umulig å kontakte den forretningsdrivende, enten fordi det ikke kommer noe svar eller fordi kontaktopplysningene ikke er oppgitt på nettstedet

For å forhindre slike problemer, krever Kabinettets kontor ‘Rapport fra ekspertundersøkelsen om handelspraksis på online plattformer’ (11. april 2019)[ja] at plattformoperatører tar følgende tiltak:

• For å sikre et sunt og trygt handelsmiljø, bør plattformen utføre grunnleggende og essensielle sikkerhetssjekker, som inkluderer gjennomgang av butikker og produkter, forståelse av nøyaktig informasjon om leverandører og brukere, og å bruke denne informasjonen på en passende måte
• Offentliggjøre kriteriene for gjennomgang av butikker og produkter så langt det er mulig
• Undersøke og overvåke på en passende måte basert på informasjon om transaksjoner fra leverandører av varer og tjenester (brukere), kjøpere og brukere, og rådgivere for forbrukerliv
• Gi advarsler til brukere som ofte er involvert i problemer, oppfordre til å forlate plattformen, og andre tiltak basert på informasjon fra forbrukere, ikke bare ved oppstart av butikken
• Samarbeide med offentlige myndigheter for å håndtere lovbrytere

Det er viktig å merke seg at hvis en plattformoperatør er klar over ulovlig aktivitet og ikke handler raskt, og fortsetter å ignorere situasjonen etter en rimelig periode, kan de også bli holdt ansvarlig. Derfor er det nødvendig å være oppmerksom.

Oppsummering: Søk råd fra eksperter ved problemer på e-handelsnettsteder

Selv om operatører av e-handelsplattformer og brukere ikke har en kontraktsmessig relasjon med hensyn til individuelle transaksjoner, er de i en kontraktsmessig relasjon når det gjelder selve bruken av plattformen.

Derfor kan det sies at plattformoperatører har en forpliktelse som følger av brukerkontrakten til å undersøke og administrere selgere og tilrettelegge for et ordentlig handelsmiljø. Det er også viktig å undersøke produkter og butikker som kan være problematiske for å forhindre problemer før de oppstår.

Når man driver en e-handelsplattform, er det nødvendig å forstå disse juridiske ansvarsområdene godt og sørge for korrekt merking som ikke misforstås av forbrukere, samt å utføre passende undersøkelser og tiltak overfor butikker. Det er fornuftig å iverksette tiltak for å forhindre brukerproblemer mens man konsulterer med en advokat som er godt kjent med relevante lover og forskrifter.

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Monolith Advokatfirma har omfattende erfaring med IT, spesielt internett og juridiske tjenester. Når du åpner en nettbutikk, øker behovet for juridisk sjekk stadig. Vårt firma tilbyr løsninger for dette.

Monolith Advokatfirmas tjenesteområder: Juridiske tjenester for IT og oppstartsbedrifter[ja]