Aksjonærrettigheter i henhold til japansk selskapslov: Ulike midler for å sikre korrekt drift av styrets virksomhet

I et japansk aksjeselskap er ledelsen delegert til styret og de enkelte styremedlemmene. Denne delegasjonen er imidlertid ikke absolutt, da aksjonærene, som er selskapets eiere, har en viktig rolle i å overvåke at ledelsen utføres på en passende og lovlig måte. Aksjonærenes tilsynsmyndighet er avgjørende for selskapets sunne drift og opprettholdelse av selskapets verdi. Mange mennesker kjenner best til aksjonærenes rett til å anlegge et “aksjonærrepresentantssøksmål” når selskapet lider skade på grunn av styremedlemmers uredelighet, for å holde styremedlemmene ansvarlige og kreve erstatning på vegne av selskapet. Dette søksmålet er et kraftig middel for å gjenopprette skader etter at de har oppstått.

Men de fullmaktene som den japanske selskapsloven gir aksjonærene, er ikke begrenset til etterfølgende skadegjenoppretting. Snarere er det et mangfoldig og sofistikert juridisk verktøysett tilgjengelig for å sikre at selskapets virksomhet utføres korrekt på en mer proaktiv og forebyggende måte. Disse rettighetene støtter i realiteten “prinsippet om aksjonærlikhet” som er fastsatt i den japanske selskapsloven § 109, første ledd. Dette prinsippet forplikter selskapet til å behandle alle aksjonærer likt i henhold til innholdet og antallet av deres rettigheter, og danner grunnlaget for å forhindre at selskapets samlede interesser skades av enkelte aksjonærers ønsker. I denne artikkelen fokuserer vi på tre viktige rettigheter som realiserer dette prinsippet, bortsett fra aksjonærrepresentantssøksmål, nemlig “retten til å kreve forbud mot ulovlige handlinger”, “retten til å kreve utnevnelse av en inspektør”. Disse rettighetene har hver sin forebyggende funksjon for å forhindre skade, en undersøkende funksjon for å løse opp i ledelsens uklarheter, og en utvidende funksjon som gjør det mulig å holde ansvar overfor hele komplekse bedriftsgrupper, og de utgjør kraftige midler for aksjonærer til effektivt å sikre selskapets styring.  

Forebygging av Direktørers Urettmessige Handlinger: Rett til Forbud mot Ulovlige Handlinger i Japan

Oversikt over Systemet og Juridisk Grunnlag

Blant aksjonærenes rettigheter er “retten til forbud mot ulovlige handlinger” den mest direkte og forebyggende. Denne retten har som mål å forhindre at ulovlige handlinger utført av direktører fører til uopprettelig skade på selskapet. Dette er en viktig forebyggende tiltak, i motsetning til aksjonærsøksmål som søker å gjenopprette skader etter at de har oppstått.

Det juridiske grunnlaget for denne retten finnes i Japans selskapslov, artikkel 360, paragraf 1 (2005). Ifølge denne bestemmelsen kan aksjonærer kreve at en direktør stopper handlinger som ligger utenfor selskapets formål, eller som bryter med lover eller vedtekter, når det er en risiko for at slike handlinger kan forårsake “betydelig skade” på selskapet. Det er to krav for å utøve denne retten. For det første må direktørens handlinger bryte med lover eller vedtekter. For det andre må det være en konkret risiko for at handlingene vil forårsake “betydelig skade” på selskapet. Det er viktig å merke seg at denne forespørselen kun kan gjøres for fremtidige eller pågående handlinger, og ikke for handlinger som allerede er fullført.

Fordi beslutninger i selskaper ofte tas raskt, er det ofte ikke mulig å oppnå formålet med forbudet gjennom vanlige rettsprosesser. Derfor utøves denne retten vanligvis gjennom en “midlertidig forføyning,” en sikringsprosess der domstolen raskt kan ta en beslutning.

Japanske Rettsavgjørelser

For å illustrere rettslige vurderinger knyttet til denne forbudsretten, kan en avgjørelse fra Japans høyesterett den 24. september 2002 være relevant, selv om den ikke direkte gjelder selskapslov. Saken handlet om krenkelse av personvern i forbindelse med romanen “Fisken som svømmer i stein.” Domstolen fastslo at når en krenkelse klart kan forutses, og det er en risiko for at offeret vil lide alvorlig og uopprettelig skade, bør et forhåndsforbud innvilges. Denne tankegangen om “alvorlig og uopprettelig skade” er også relevant for tolkningen av “betydelig skade” i selskapsloven, og antyder at domstolene begrenser forbud som forebyggende tiltak til alvorlige tilfeller.

Et eksempel på anvendelse i praktisk selskapsrett er en midlertidig forføyning avgjort av Tokyo tingrett den 17. februar 2021, i en sak som involverte Kurea Holdings. I denne saken søkte aksjonærene å forby spesifikke handlinger knyttet til en ekstraordinær generalforsamling, men domstolen avviste forespørselen. Denne saken viser at domstolene nøye vurderer kravet om “betydelig skade.” Retten fungerer som en “nødvendig brems” for selskapet, og skal ikke brukes som et enkelt middel for aksjonærer til å gripe inn i ledelsens daglige beslutninger, men kun i eksepsjonelle situasjoner der selskapet står overfor en reell og alvorlig krise. Derfor må aksjonærer som ønsker å utøve denne retten, ikke bare påpeke lovbrudd, men også konkret bevise at handlingene utgjør en alvorlig trussel mot selskapets overlevelse.

Sikre Åpenhet i Ledelsen: Rett til Å Utnevne Inspektør i Japan

Oversikt over Systemet og Juridisk Grunnlag

I japanske aksjeselskaper er mye av informasjonen om ledelsen konsentrert hos ledelsen selv, noe som skaper en betydelig informasjonsasymmetri mellom ledelsen og aksjonærene. Selv om aksjonærene ønsker å overvåke ledelsens integritet, kan deres rettigheter bli meningsløse hvis de ikke har tilgang til nøyaktig informasjon. For å løse denne informasjonskløften og sikre åpenhet i ledelsen, finnes det et kraftig verktøy kjent som “retten til å utnevne en inspektør”.

Denne retten er regulert av artikkel 358 i den japanske selskapsloven. Aksjonærer som har minst 3 % av stemmerettighetene i selskapet, kan be retten om å utnevne en inspektør når det er rimelig grunn til å mistenke at det foreligger ulovlige handlinger eller alvorlige brudd på lover eller vedtekter i forbindelse med selskapets virksomhet.

Når retten godkjenner en slik forespørsel, utnevner den en nøytral tredjepart, som en advokat eller en autorisert revisor, som inspektør. Den utnevnte inspektøren har juridisk myndighet til å undersøke selskapets virksomhet og eiendeler. Denne undersøkelsesmyndigheten er omfattende og kan om nødvendig inkludere undersøkelser av datterselskaper. Når undersøkelsen er fullført, utarbeider inspektøren en detaljert rapport som leveres til retten. En kopi av rapporten gis også til aksjonærene som fremmet forespørselen. Basert på innholdet i rapporten kan retten, hvis nødvendig, pålegge selskapets styre å innkalle til en generalforsamling for å rapportere om undersøkelsens resultater.

Japanske Rettssaker

En banebrytende sak som viser hvordan retten til å utnevne en inspektør fungerer i praksis, er avgjørelsen fra Mito distriktsdomstol, Shimotsuma avdeling, den 28. februar 2023. I denne saken godkjente retten aksjonærenes forespørsel og besluttet å utnevne en inspektør. Det som er spesielt bemerkelsesverdig, er omfanget av undersøkelsene som retten påla. Undersøkelsene gikk utover bare regnskapsmessige uregelmessigheter og inkluderte følgende punkter:

• Overholdelse av arbeidsrelaterte lover som den japanske arbeidsstandardloven
• Korrekt medlemskap i sosialforsikring og arbeidsforsikring
• Overholdelse av selskapsloven i forbindelse med avholdelse av generalforsamlinger
• Overholdelse av selskapsloven vedrørende utarbeidelse og oppbevaring av regnskapsbøker
• Overholdelse av skatteregler som den japanske selskapsbeskatningsloven

Denne avgjørelsen viser tydelig at retten tolker “ulovlige handlinger” og “alvorlige fakta” i artikkel 358 i selskapsloven som å inkludere ikke bare spesifikke svikefulle handlinger, men også bredere, strukturelle problemer som mangel på grunnleggende overholdelse av regler i selskapet. Dermed har retten til å utnevne en inspektør utviklet seg fra å være et verktøy for å undersøke uregelmessigheter til å bli et middel for å gjennomføre en “omfattende helsesjekk” av selskapet med rettens autoritet i ryggen. Gjennom denne retten kan aksjonærene kaste lys over ledelsens svarte bokser og sikre objektive og pålitelige bevis. Resultatene av undersøkelsen kan også danne et sterkt grunnlag for ytterligere rettslige skritt som søksmål for å forhindre ulovlige handlinger eller aksjonærrepresentasjonssøksmål.

Sammenligning av Aksjonærenes Tilsynsrettigheter i Japan

Som vi har sett, anerkjenner den japanske selskapsloven (Japanese Corporate Law) flere rettigheter for aksjonærer for å sikre at selskapets virksomhet utføres på en korrekt måte. Disse rettighetene fungerer ikke bare individuelt, men kan også kombineres for å oppnå mer effektiv selskapsstyring. Ved å bruke aksjonærrepresentantsøksmål som referanse, blir de strategiske forskjellene mellom rettighetene til å kreve forbud mot ulovlige handlinger og retten til å kreve utnevnelse av en inspektør tydelige.

Retten til å kreve forbud mot ulovlige handlinger er en forebyggende rettighet som griper inn “før” skade oppstår. Målet er å stoppe den ulovlige handlingen i seg selv, ikke å oppnå økonomisk kompensasjon. På den annen side er retten til å kreve utnevnelse av en inspektør en rettighet for å gjennomføre en “undersøkelse” når det er mistanke om uregelmessigheter i ledelsen, men uten klare bevis. Målet er å avdekke fakta gjennom en nøytral tredjepart og sikre åpenhet i ledelsen. Aksjonærrepresentantsøksmål er derimot et etterfølgende rettsmiddel som søker å holde individuelle styremedlemmer ansvarlige og få selskapet til å betale erstatning etter at skade har oppstått.

Disse rettighetene har klare forskjeller når det gjelder timing (før, under, etter), mål (forbud, undersøkelse, erstatning), målobjekt (handling, informasjon, individuelle styremedlemmer), og strategisk rolle (nød-brems, informasjonsinnsamling, økonomisk gjenoppretting). Aksjonærer må velge og eventuelt kombinere disse rettighetene hensiktsmessig basert på situasjonen de står overfor.

Sammendrag

Som detaljert i denne artikkelen, gir den japanske selskapsloven (Japan) aksjonærene, som er selskapets eiere, sterke og mangesidige rettigheter for å overvåke ledelsen og sikre dens korrekthet. Den velkjente aksjonærrepresentasjonssøksmålet er kun et av flere midler for å gjenopprette skader etter at de har oppstått. På et tidligere stadium spiller retten til å kreve forbud mot ulovlige handlinger en “forebyggende” rolle ved å forhindre skade, mens retten til å kreve utnevnelse av en inspektør har en “undersøkende” rolle ved å kaste lys over ledelsens uklarheter. Disse rettighetene gir aksjonærene strategiske valg som er tilpasset situasjonen for å sikre selskapets sunne drift.

Monolith Advokatfirma har omfattende erfaring med å gi råd og representasjon til et mangfold av klienter, både innenlands og internasjonalt, om spørsmål knyttet til selskapsstyring og aksjonærrettigheter som diskutert i denne artikkelen. Vårt firma har flere engelsktalende eksperter, inkludert de med utenlandsk advokatlisens, som kan støtte klienter fra et internasjonalt perspektiv om det komplekse japanske rettssystemet. Aksjonærer som er bekymret for ledelsens korrekthet, eller selskaper som ønsker å etablere et passende styringssystem som ledere, er velkomne til å kontakte vårt firma for rådgivning.