Hvordan er opphavsrett beskyttet i utlandet? En forklaring på to internasjonale traktater

Selv om du har kunnskap om opphavsrett i Japan, kan måten opphavsrett betraktes på internasjonalt være betydelig forskjellig. Siden “opphavsrettsloven” varierer fra land til land, er det viktig å forstå og overholde opphavsrettsloven i det landet du ønsker å bruke et verk når du opererer internasjonalt.

I denne artikkelen vil vi forklare grunnleggende om opphavsrett internasjonalt og to traktater relatert til dette. Før du bruker verk internasjonalt, bør du definitivt ta dette i betraktning.

Hva er opphavsrett?

Opphavsrett er en rettighet som gis til skaperen av et åndsverk. Den beskytter skaperens interesser ved å forhindre uautorisert kopiering og bruk av verket, samt risikoen for sekundær bruk uten tillatelse på ulike medier som internett.

Opphavspersonen har rett til å nekte andre å bruke verket, samt tillate bruk av det enten mot betaling eller gratis. Det er også mulig å gi tillatelse til bruk av verket på betingede vilkår.

I henhold til den japanske opphavsrettslovens (著作権法) artikkel 2, paragraf 1, punkt 1, defineres et åndsverk som “en kreativ uttrykksform av tanker eller følelser”. Dette omfatter hovedsakelig litteratur, vitenskap, kunst og musikk. Eksempler på dette kan være avhandlinger, musikk, romaner, filmer, fotografier, malerier, anime, spill, og så videre.

Kilde: Kulturbyrået | “Åndsverk – Artikkel 2 (Definisjon)”[ja]

Som en forutsetning, opphavsretten tildeles automatisk ved skapelsen av verket, og det er ikke nødvendig å registrere det hos noen institusjon.

I internettalderen har opphavsretten blitt enda mer relevant, og viktigheten av å beskytte opphavsretten har økt ytterligere. Når et selskap publiserer informasjon, er det også en risiko for å krenke andres opphavsrett gjennom uautorisert kopiering eller sekundær bruk, så en forståelse av opphavsrett er essensiell.

Tankegangen rundt opphavsrett i utlandet

Mange lurer på hvordan verk som er publisert i Japan behandles i andre land. I denne artikkelen vil vi gå i dybden på opphavsrett, spesielt hvordan opphavsrett betraktes i utlandet.

Opphavsrett kjenner ingen grenser

Opphavsrett til verk i Japan gjelder automatisk også i utlandet, fordi opphavsrett kjenner ingen grenser.

Det finnes to traktater som beskytter opphavsrett internasjonalt, nemlig “Bernkonvensjonen” og “Verdens opphavsrettsavtale”.

Japan er medlem av disse traktatene, og Bernkonvensjonen har 168 land mens Verdens opphavsrettsavtale har 100 land over hele verden som deltakere. Disse traktatenes eksistens sikrer at opphavsrettslovene er likeverdige i alle medlemsland.

Paradoksalt nok, i land som ikke er medlem av disse traktatene, kan opphavsrettigheter beskyttet i Japan være helt uten virkning. For eksempel, i land som Iran og Etiopia, som ikke er medlemmer av disse traktatene, kan japanske opphavsrettigheter være helt uten betydning.

Imidlertid, utover disse opphavsrettsavtalene, finnes det også TRIPS-avtalen, en internasjonal avtale som har som mål å beskytte intellektuell eiendomsrett (intellektuelle rettigheter) knyttet til handel. I land som er medlemmer av denne avtalen, kan opphavsrett være gyldig.

Den korteste beskyttelsesperioden blir anvendt

I Japan er beskyttelsesperioden for opphavsrett definert som “70 år etter opphavspersonens død”. Imidlertid har andre land satt forskjellige beskyttelsesperioder.

For eksempel har land i Den europeiske union (EU), USA, og Australia samme beskyttelsesperiode på 70 år etter døden som Japan, mens land i Midtøsten som De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia, Pakistan, samt Taiwan og Egypt har en kortere periode på 50 år etter døden, og Mexico har den lengste perioden på 100 år etter døden.

Det finnes ingen grenser for opphavsrett, men det er ulike oppfatninger om beskyttelsesperiodens lengde i forskjellige land.

På den annen side er det fastsatt minimumsbeskyttelsesperioder i ulike traktater. De minimumsbeskyttelsesperiodene for opphavsrett som er fastsatt av hver traktat, er som følger:

I Bernkonvensjonen er det fastsatt en minimumsbeskyttelsesperiode på 50 år etter opphavspersonens død.

Verdens opphavsrettsavtale fastsetter en beskyttelsesperiode på 25 år etter opphavspersonens død, men dette er kun en minimumsperiode. Land kan velge å sette en lengre periode. Traktaten fastsetter at beskyttelsen som tilbys innenlands, i prinsippet, også skal gis til verk fra andre land.

For utenlandske verk betyr dette at selv om beskyttelsesperioden i hjemlandet er 25 år etter døden, må Japan beskytte det samme verket i 70 år etter døden i henhold til japansk opphavsrettslov.

Likewise, for Japanese works, if a country has set a protection period of 25 years after death, then that country will apply a copyright protection of 25 years after death.

For eksempel, selv om det er et verk av en egypter, vil det bli beskyttet under japansk opphavsrettslov i Japan, og et japansk verk vil bli beskyttet under egyptisk opphavsrettslov i Egypt.

Derfor, siden beskyttelsesperioden for opphavsrett kan være kortere i noen land, bør man være forsiktig når man publiserer verk i utlandet.

Standardene for «opphavsrett» varierer fra land til land

Det er viktig å være oppmerksom på håndteringen og standardene for opphavsrettsbeskyttede verk i utlandet. Selv om et verk er beskyttet under opphavsretten i Japan, betyr det ikke nødvendigvis at de samme rettighetene er beskyttet i utlandet. Selv om et land er medlem av en av de nevnte konvensjonene, varierer definisjonen av et opphavsrettsbeskyttet verk fra land til land.

Den «formalitetsfrie» tilnærmingen som Bernkonvensjonen adopterer, innebærer at det ikke er nødvendig med noen form for registrering, innlevering av verk, eller visning av opphavsrettsmerket for å nyte godt av og utøve opphavsrett og beslektede rettigheter. Dette prinsippet er gyldig i opphavsrettslovgivningen i mange land, inkludert Japan.

Imidlertid var dette prinsippet ikke gyldig i USA i fortiden, hvor opphavsrett ikke ble anerkjent uten visning av «©» (opphavsrettsmerket) i en periode.

Dette skyldtes at USA inntil nylig adopterte et system hvor opphavsrett først ble anerkjent etter registrering hos en statlig institusjon (formalisme). Det var først i Heisei første år (1989) at USA undertegnet Bernkonvensjonen og begynte å adoptere en formalitetsfri tilnærming.

Kilde: Kulturbyrået | Beskyttelse av utenlandske opphavsrettsbeskyttede verk[ja]

Medlemskap i Bernkonvensjonen og Verdens opphavsrettskonvensjon, samt hva som anerkjennes som et opphavsrettsbeskyttet verk, varierer fra land til land. Derfor er det viktig å undersøke opphavsrettslovgivningen i det landet du er interessert i på forhånd.

To internasjonale traktater om opphavsrett

Gjennom flere internasjonale traktater fremmes en rasjonell og konsistent beskyttelse av opphavsrettslige verk land for land. Traktatene etablerer minimumsstandarder for beskyttelse, og medlemslandene håndhever disse innenfor sine jurisdiksjoner, slik at opphavsretten beskyttes på tvers av nasjonale grenser.

Her forklarer vi to representative traktater.

Bernkonvensjonen

Bernkonvensjonen er en av de eldste og viktigste internasjonale traktatene for beskyttelse av opphavsrett.

Den ble vedtatt i Bern, Sveits, i 1886, med hovedsakelig europeiske land som deltakere, og har siden blitt revidert flere ganger. I dag har omtrent 180 land ratifisert konvensjonen. Japan ble medlem i 1899, og USA sluttet seg til Bernkonvensjonen i 1989.

Bernkonvensjonen kjennetegnes ved prinsippene om “nasjonal behandling” og “ingen formalitetskrav”.

Nasjonal behandling

Bernkonvensjonen understreker at utenlandske opphavspersoner og deres verk skal nyte samme beskyttelse og rettigheter som verk skapt av nasjonale borgere.

Ingen formalitetskrav

Bernkonvensjonen fastsetter at opphavsrett oppstår automatisk og ikke krever noen form for registrering eller andre prosedyrer. Verk er beskyttet av opphavsrett fra det øyeblikket de blir skapt.

Verdens opphavsrettskonvensjon

Verdens opphavsrettskonvensjon, også kjent som UNESCO-konvensjonen, ble utarbeidet i Genève, Sveits, i 1952 og trådte i kraft i 1955. Japan signerte denne konvensjonen i 1977.

Da Bernkonvensjonen ble etablert, hadde land som USA og land i Mellom- og Sør-Amerika, som allerede hadde egne traktater om opphavsrettsbeskyttelse, adoptert et system som krevde registrering for opphavsrettsbeskyttelse, i motsetning til Bernkonvensjonens “ingen formalitetskrav”. Derfor fungerte Verdens opphavsrettskonvensjon som en bro mellom medlemslandene i Bernkonvensjonen og de landene som praktiserte formalitetskrav.

Dette betyr at verk fra medlemslandene i Verdens opphavsrettskonvensjon kan nyte beskyttelse i land med formalitetskrav, så lenge de inkluderer opphavspersonens navn, utgivelsesår, og ©-symbolet, uten behov for registrering.

Fremming av beskyttelse av opphavsrett i utlandet

Til slutt vil vi introdusere Kulturbyråets prosjekt for å fremme beskyttelse av opphavsrett i utlandet.

Utvikling av opphavsrettsystemet

Kulturbyrået arbeider med utvikling og støtte av opphavsrettslovgivningen i Asia-Stillehavsregionen (prosjekt for å fremme utbredelsen av opphavsrettssystemet i Asia-regionen).

De konkrete tiltakene inkluderer

• Arrangering av lokale seminarer om opphavsrettssystemet
• Arrangering av internasjonale konferanser om opphavsrett
• Gjennomføring av studiebesøk til Japan for støtte til systemutvikling

blant annet.

I tillegg viser de en proaktiv holdning til å utforme internasjonale regler og håndtere internasjonale opphavsrettslige utfordringer, og de anstrenger seg daglig for å beskytte innenlandske verk gjennom deltakelse i forhandlinger om økonomiske partnerskapsavtaler og diskusjoner relatert til WIPOs kringkastingsavtale.

Referanse: Kulturbyrået | Fremming av beskyttelse av opphavsrett i utlandet[ja]

Støtte til styrking av rettighetsutøvelse

Kulturbyrået ber om styrking av håndhevelsen når det oppstår brudd på opphavsretten, gjennom regjeringskontakter, og gjennomfører regelmessige mellomstatlige konsultasjoner, spesielt med land der brudd på egne lands innhold er vanlig, for å sikre at lovene blir anvendt på en passende måte.

De fremmer også utviklingen av et miljø ved å arrangere opplæringsseminarer for håndhevelsespersonell, utarbeide håndbøker for tiltak mot opphavsrettsbrudd i utlandet, og opprette konsultasjonstjenester.

For mer informasjon, se linken “Liste over håndbøker for tiltak mot opphavsrettsbrudd (piratkopier)”.

Den dekker metoder for tiltak mot opphavsrettsbrudd i forskjellige land og rapporter om undersøkelser av håndhevelsesstatus for opphavsrett.

Referanse: Opphavsrettsbrudd (piratkopier) | Liste over håndbøker for tiltak[ja]

Oppsummering: Søk råd fra eksperter ved tvers av grensene opphavsrettslige problemer

Det er et faktum at oppfatningen av opphavsrett varierer fra land til land. Det er nødvendig å på forhånd undersøke detaljene i opphavsrettslige forhold i det aktuelle landet, inkludert medlemskap i ulike traktater og lokale regler. I tillegg må man ta i betraktning at situasjonen kan bli mer komplisert når flere land er involvert.

Når det gjelder håndtering av opphavsrett i utlandet, anbefales det å konsultere med eksperter.

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Monolith advokatfirma har rik erfaring med IT, spesielt internett, og juss. I de senere årene har global virksomhet utvidet seg stadig mer, og behovet for juridisk sjekk av eksperter øker også. Vårt firma tilbyr løsninger relatert til internasjonal juridisk service.

Behandlingsområder hos Monolith advokatfirma: Internasjonal juridisk service og utenlandske virksomheter[ja]