Forholdet mellom offentliggjøring av bilder osv. uten samtykke og opphavsrett

Hvis bilder av deg blir publisert uten ditt samtykke, kan du muligens saksøke for krenkelse av portrettrettigheter.

https://monolith.law/reputation/portraitrights-onthe-internet[ja]

Men hva om bilder du har tatt blir publisert uten ditt samtykke? I dette tilfellet kan du muligens saksøke for brudd på opphavsretten. Opphavsretten gir mange rettigheter til skaperen av et verk fra det øyeblikket det er laget. Disse kan klassifiseres i tre kategorier: “opphavsrett”, “moralrettigheter” og “naborettigheter”. “Opphavsrett” er retten til å monopolisere bruken av et verk, og til å gi tillatelse til andre eller kreve betaling for bruken. Fordi opphavsretten består av mange rettigheter, blir det ofte referert til som en “bunt av rettigheter”. Hver enkelt rettighet inkludert i opphavsretten kalles en “delrett”. De delrettighetene som blir problematiske ved publisering på nettet er “reproduksjonsrett” og “rett til offentlig overføring”.

Opphavsrettsloven (Reproduksjonsrett)

Artikkel 21

Opphavsmannen har enerett til å reprodusere sitt verk.

(Rett til offentlig overføring)

Artikkel 23

Opphavsmannen har enerett til å overføre sitt verk til offentligheten (inkludert muligheten for overføring i tilfelle av automatisk offentlig overføring).

2 Opphavsmannen har enerett til å overføre sitt verk til offentligheten ved hjelp av en mottakerenhet.

“Reproduksjonsrett” i artikkel 21 er retten til å kopiere (reprodusere) et verk, og er den mest grunnleggende og viktigste rettigheten i opphavsretten, som opphavsmannen har enerett til. Med andre ord, bare opphavsmannen har denne rettigheten. “Rett til offentlig overføring” i artikkel 23 er retten til å overføre til offentligheten eller gjøre det mulig å overføre via internett, TV-kringkasting, kommunikasjonskaraoke, etc., og også denne rettigheten er eksklusivt eid av opphavsmannen.

https://monolith.law/corporate/quote-text-and-images-without-infringing-copyright[ja]

Tilfelle der opphavsretten ble krenket og avsenderinformasjon ble etterspurt

Det har vært et tilfelle der saksøkeren hevdet at hans opphavsrett (rett til reproduksjon og offentlig overføring) ble krenket da en ukjent person postet et bilde han hadde tatt på et internettforum, og derfor ba om avsløring av avsenderinformasjonen fra internettleverandøren.

Saksøkeren tok et bilde av seg selv ved hjelp av en app som brukes til selfies (tar bilder av seg selv med en smarttelefon eller lignende), og postet deretter dette bildet på sin Twitter-profilside. Uten saksøkerens tillatelse kopierte den aktuelle avsenderen dette bildet og postet det i artikler som “Hun er stygg selv på SNOW” og “En nødvendig app for stygge mennesker”, og postet det på forumet “Host Love”.

Retten anerkjente at siden bildet var en selfie, var saksøkeren opphavspersonen til bildet, og at bildet som ble postet i den aktuelle artikkelen var en kopi av saksøkerens verk. Retten anerkjente at posteringen av den aktuelle artikkelen av den aktuelle avsenderen var en krenkelse av saksøkerens rett til reproduksjon og offentlig overføring i forhold til bildet. Retten anerkjente at saksøkeren hadde en gyldig grunn til å motta avsløring av den aktuelle avsenderinformasjonen for å utøve sin rett til erstatning, og godkjente kravet.

Saksøkte hevdet at “den aktuelle artikkelen bare inneholder en lenke til saksøkerens Twitter-kontoskjerm, og at personen som postet den aktuelle artikkelen verken kopierer eller offentlig overfører profilbildet som vises på den skjermen”. Men retten avviste dette argumentet, og sa:

Visningen av saksøkerens Twitter-kontoskjerm, inkludert bildet som er postet i den aktuelle artikkelen, er ikke en lenke, men et bilde som er festet til den aktuelle artikkelen. Det er bare slik at når en seer klikker på ikonvisningen, vises det aktuelle bildet i forstørret form sammen med teksten til det aktuelle innlegget.

Tokyo District Court, 9. juni 2017 (2017)

Retten avviste saksøktes argument.

https://monolith.law/reputation/disclosure-of-the-senders-information[ja]

https://monolith.law/reputation/provider-liability-limitation-law[ja]

Tilfelle der en betalt bilde ble brukt uten tillatelse på nettet, noe som førte til en opphavsrettsinngrep

Det har vært et tilfelle der et selskap som selger betalte bilder, krevde erstatning for at deres betalte bilder ble brukt uten tillatelse på en juridisk og økonomisk advokatfirmaets nettside. Retten anerkjente først at selskapet hadde blitt krenket i sin opphavsrett (rett til reproduksjon, rett til offentlig overføring) ved at flere bilder ble publisert på nettsiden, og anerkjente også at de hadde blitt krenket i sin eksklusive rett til å bruke bildene.

Når betalte bilder blir brukt uten tillatelse og erstatning kreves, er det ofte at brukeren hevder at de “fikk det fra en annen side” og ikke svarer. Tidligere var det nødvendig å bevise at det var forsett eller uaktsomhet i slike overtredere, noe som økte bevisbyrden for ofrene. Men retten konkluderte med at, gitt at den ansatte E som brukte bildene uten tillatelse tidligere hadde etablert et webdesignfirma og hadde hjemmesideproduksjon som sin virksomhet,

Med tanke på E’s bakgrunn og stilling, er det rimelig å anta at E, til tross for at han fullt ut var klar over at hans handlinger kunne føre til brudd på opphavsrett og lignende, valgte å kopiere bildene og gjøre dem i stand til å bli overført, og at han ikke viste navnet på opphavspersonen i denne prosessen. Det er rimelig å anta at det var minst en viss intensjon, ikke bare uaktsomhet, i forbindelse med brudd på opphavsrett og lignende til bildene.

Tokyo District Court, 15. april 2015 (2015)

Det ble en viktig presedens som sier at du kan vinne saken bare ved å bevise det faktum at du brukte det uten tillatelse, uten å bevise om det var forsett eller uaktsomhet hos overtrederen.

I tillegg ble brudd på “opphavspersonens moralske rettigheter”, retten til å vise navnet, også anerkjent. Som nevnt i begynnelsen, er “opphavspersonens moralske rettigheter” en del av opphavsrettsloven, og er en generell betegnelse for rettigheter som beskytter opphavspersonen, som er skaperen av verket, fra å bli psykisk skadet.

Opphavsrettsloven (Retten til å vise navnet)

Artikkel 19

Opphavspersonen har rett til å vise sitt virkelige navn eller pseudonym som opphavspersonens navn på originalverket, eller ved å tilby eller presentere verket for offentligheten, eller til å bestemme at opphavspersonens navn ikke skal vises. Det samme gjelder for visning av navnet på opphavspersonen til originalverket når det sekundære verket som er basert på originalverket, blir tilbudt eller presentert for offentligheten.

2 Brukere av et verk kan, med mindre opphavspersonen har uttrykt en annen intensjon, vise opphavspersonens navn i samsvar med det opphavspersonen allerede har vist på verket.

Det var tillatt å utelate visning av navnet når betaling ble gjort, men det ble sagt at “det er ingen bevis som er tilstrekkelig til å anerkjenne at de hadde akseptert å utelate visning av navnet selv i tilfeller der verket ble brukt ulovlig”. På denne måten ble brukeransvaret anerkjent for det saksøkte juridiske og økonomiske advokatfirmaet, og det ble beordret å betale totalt omtrent 300 000 yen i kompensasjon til saksøkerne.

Eksempel på uautorisert bruk av et bilde som Facebook-coverbilde

Det har vært en sak der en fotograf saksøkte et selskap og dets representant for å ha publisert fotografens bilder på selskapets nettside uten tillatelse, noe som krenket fotografens rettigheter til å kopiere og andre rettigheter knyttet til hans fotografiske verk.

Fotografen overleverte dataene til prøvebildene han tok på en fotoutstilling (merket med “sample” i nedre høyre hjørne av hvert bilde) til selskapet. Imidlertid ble det ikke inngått noen avtale om kjøp av bildene fordi partene ikke kunne bli enige om prisen. Fotografen sendte derfor en e-post der han ba om at dataene skulle ødelegges. Men selskapet publiserte to av fotografens bilder på sin nettside og som Facebook-coverbilde etter å ha fjernet “sample”-merkingen og gjort andre endringer. I tillegg ble fotografens navn ikke kreditert i det hele tatt.

Retten anerkjente at de to bildene i denne saken hadde kreativitet fordi fotografens personlighet var tydelig i komposisjonen, lysmengden og andre kamerateknikker, og anerkjente dem som fotografiske verk som fotografen hadde opphavsrett til. Retten fant at selskapet hadde krenket fotografens rettigheter til å kopiere og sende bildene til offentligheten, samt hans moralske rettigheter (rett til publisering og rett til å bli kreditert) ved å publisere de upubliserte bildene uten å kreditere fotografen, til tross for at han hadde bedt om at dataene skulle ødelegges. Retten beordret selskapet til å betale 50 000 yen for utøvelsen av rettighetene til å kopiere og sende bildene til offentligheten, 100 000 yen for å kompensere for den mentale lidelsen forårsaket av krenkelsen av de moralske rettighetene (rett til publisering og rett til å bli kreditert), og 100 000 yen for advokatkostnader, totalt 250 000 yen.

Det ble ansett som en krenkelse av retten til publisering fordi bildene ikke var hentet fra forfatterens nettsted eller Twitter, men var upubliserte bilder.

Opphavsrettsloven (Rett til publisering)

Artikkel 18: Opphavsmannen har rett til å tilby eller presentere sitt verk, som ennå ikke er publisert (inkludert verk som er publisert uten hans samtykke. Det samme gjelder i denne artikkelen.), til offentligheten. Det samme gjelder for sekundære verk basert på det opprinnelige verket.

Eksempel på ærekrenkelse ved uautorisert republisering av bondage-bilder på Twitter

Det har vært en sak der en modell for bondage-bilder, som er saksøkeren, søkte om opphavsrettsbrudd, krenkelse av privatliv og portrettrettigheter mot saksøkte, som uten tillatelse republiserte bilder som en medforfatter hadde lagt ut på Twitter, og fortsatte å tweete ærekrenkende kommentarer om saksøkeren.

Bildet er et automatisk tatt bilde av en kvinne bundet med tau og hengt fra en søyle, med en mann som sitter foran henne med en pisk i et rom med tatami-matter i et huslignende bygg. Valg av motiv, kombinasjon og plassering, komposisjon, kameravinkel, forholdet mellom motivet og lys, skyggelegging, vektlegging av deler, og den generelle uttrykket av bakgrunnen, viser fotografens personlighet, og det ble anerkjent som et kreativt verk. Retten anerkjente også at A, som er en medforfatter, hadde overført opphavsretten til saksøkeren og deretter lagt ut bildet på sin egen Twitter-konto med saksøkerens tillatelse. Saksøktes handling med å laste opp bildet som A hadde lagt ut på sin Twitter-konto uten saksøkerens tillatelse, ble ansett som en krenkelse av saksøkerens rett til kopiering og offentlig overføring.

Saksøkte hevdet at det ikke var et opphavsrettsbrudd siden han bare hadde republisert et bilde som var offentliggjort på Twitter, men det ble fastslått at det faktum at bildet var offentliggjort på Twitter, og at republiseringen bare skjedde på Twitter, ikke var grunner til å nekte for et opphavsrettsbrudd.

I tillegg ble det sagt at “gitt innholdet i bildet, kan det sies at det er noe man ikke ønsker å offentliggjøre basert på en gjennomsnittlig persons følsomhet, så å offentliggjøre et slikt bilde uten personens tillatelse kan krenke retten til privatliv”. Det ble også sagt at “det kan sies at det var en ukjent faktum at kvinnen i bildet var saksøkeren, og det ble først mulig å identifisere at kvinnen i bildet var saksøkeren på grunn av saksøktes handlinger, og dette faktum ble offentliggjort”.

Saksøkte har gjort det mulig å identifisere at kvinnen i bildet er saksøkeren ved å laste opp bildet på sin egen Twitter-konto. Med tanke på at han også tweetet “En profesjonell taukunstner ville aldri henge en amatørmodell. Det er et faktum som alle med en smak for tau vet” og “En annen løgn har blitt avslørt!”, kan det sies at saksøkte utførte handlingen for å avsløre et bilde som saksøkeren sannsynligvis ikke ville ønske å offentliggjøre, og det ble anerkjent at han hadde hatt intensjon om å krenke saksøkerens rett til privatliv og personlige interesser.

Dom fra Tokyo District Court 27. september 2018 (2018)

Det ble også sagt at “uavhengig av om det kalles portrettrettigheter, er det forstått at en person har personlige interesser i å ikke ha bilder av sitt utseende og holdning offentliggjort vilkårlig”. Retten anerkjente krenkelse av retten til privatliv, og basert på det faktum at det er en brukeravgift på 121,500 yen for bruk av bilder med samme type innhold på internett for en periode på mer enn seks måneder, men mindre enn ett år, beordret retten saksøkte til å betale saksøkeren et beløp tilsvarende 121,500 yen, som er det beløpet saksøkeren skulle ha mottatt for utøvelsen av sin opphavsrett, 300,000 yen for å kompensere for den mentale lidelsen forårsaket av krenkelse av retten til privatliv, og 50,000 yen i advokatkostnader, for en total sum på 471,500 yen.

https://monolith.law/reputation/crime-on-twitter[ja]

Oppsummering

Hvis bilder du har tatt blir publisert uten ditt samtykke, kan det være mulig å saksøke for brudd på opphavsretten (rettigheter til kopiering og offentlig overføring). Selvfølgelig, hvis du selv er motivet i bildet, kan det være mulig å også kreve for brudd på portrettrettigheter, ærekrenkelse hvis artikkelen er ærekrenkende, krenkelse av æresfølelser, og brudd på personvern. Vennligst konsulter med våre erfarne advokater i vår advokatfirma.