Hvor langt er likhet i varemerker tillatt? En forklaring på kriteriene for likhet og tilfeller av varemerkeinngrep.

Hva bør du gjøre hvis du oppdager at det selges produkter med en logo eller et navn som er svært likt ditt eget selskaps produkter? Og hva er den riktige fremgangsmåten når du, under utviklingen av et nytt produkt, finner et annet selskaps produkt med et lignende navn? Disse situasjonene er ikke bare et spørsmål om konkurranse mellom bedrifter, men kan også bli et alvorlig juridisk problem som “varemerkeinngrep” under japansk lov.

I denne artikkelen vil vi bruke rettsavgjørelser og konkrete eksempler for å forklare “likheten”, som er viktig ikke bare ved registrering av varemerkerettigheter, men også når man utøver disse rettighetene i Japan.

Hva er varemerkerettigheter?

Varemerkerettigheter er rettigheter som beskytter “identifikasjonsmerker” som brukes for å skille varer og tjenester fra andre selskaper. Disse identifikasjonsmerkene kan inkludere bokstaver, figurer, symboler, farger, lyder og til og med tredimensjonale former. Ved å ha varemerkerettigheter har man juridisk makt til å forhindre at andre bruker det samme eller lignende varemerker uten tillatelse.

Varemerkerettigheter har følgende kjennetegn:

Eksklusivitet og utelukkelsesrett

Innehavere av varemerkerettigheter har retten til å bruke det registrerte varemerket eksklusivt. Samtidig har de retten til å utelukke andre fra å bruke det uten tillatelse, noe som forhindrer konkurranse fra å bruke lignende varemerker som kan skape forvirring i markedet.

Beskytter merkevareverdien

Varemerker symboliserer bedriftens eller produktets merkevarebilde. Ved å ha varemerkerettigheter kan man redusere risikoen for at merkevareverdien blir skadet av etterligning eller urettmessig bruk.

For eksempel, når et kjent merkes logo eller merke er beskyttet som et varemerke, blir det lettere for forbrukere å skille mellom ekte og forfalskede produkter.

Betydningen av varemerkerettigheter

Varemerkerettigheter beskytter ikke bare bedriftens interesser, men gir også forbrukerne materiale for å ta informerte kjøpsbeslutninger. Forbrukerne kan trygt bedømme kvalitet og opprinnelse ved å se på varemerket, nettopp fordi disse rettighetene eksisterer.

I tillegg kan varemerkerettigheter ikke bare oppnås nasjonalt, men også internasjonalt, og beskytter dermed forretningsutvikling i det globale markedet. I nyere tid, med økende problematikk rundt grenseoverskridende varemerkeinngrep, kreves det passende beskyttelse av varemerkerettigheter.

Varemerkerettigheter etableres først gjennom registrering hos Patentkontoret. For å hevde varemerkerettigheter i utlandet, er det nødvendig å registrere varemerket i landet hvor man ønsker å fremme et krav om inngrep. Uregistrerte varemerker mottar ikke juridisk beskyttelse, så for bedrifter med en merkevarestrategi er varemerkeregistrering essensielt.

Relatert artikkel: Risiko for inngrep i immaterielle rettigheter som patenter, varemerker og opphavsrett, og tiltak for å håndtere dem[ja]

Hva innebærer likhet i varemerker?

Likheten mellom varemerker handler om spørsmålet om hvorvidt varemerker er “like” hverandre.

En rettsavgjørelse som viser Høyesteretts syn på likheten mellom varemerker er Iceberg-merkesaken (Høyesterett, Showa 39 (1964), sak nr. 110, avgjort 27. februar Showa 43 (1968), Minshu Vol. 22, No. 2, s. 399).

Dommen angående likhet mellom varemerker ble uttrykt som følger:

Bedømmelsen av om varemerker er like bør gjøres ved en helhetlig vurdering basert på deres utseende, konsept og kallenavn, samt det inntrykk, minne og assosiasjoner de skaper hos handelsmenn, og bør avgjøres basert på de faktiske forholdene i handelen med produktet.

Med andre ord, vurderingen av om varemerker er like bør ikke baseres på isolerte faktorer, men heller en helhetlig evaluering som tar hensyn til den konkrete handelssituasjonen og forbrukernes perspektiv.

La oss nå forklare de spesifikke vurderingselementene.

Grunnleggende faktorer for vurdering av likhet mellom varemerker

Vurderingen av likhet mellom varemerker i Japan baserer seg på om “varemerket kan forårsake forveksling eller misforståelse med hensyn til opprinnelsen til varer eller tjenester”. I denne vurderingen er følgende tre elementer nøkkelfaktorer:

Likhet i Utseende Under Japansk Varemerkerett

Likhet i utseende refererer til situasjoner hvor formen på et varemerke er visuelt likt, noe som kan føre til forvirring. Vurderingen av om det foreligger likhet i utseende baseres vanligvis på varemerkets totale form.

Imidlertid kan det også vurderes likhet i utseende ved å trekke ut og sammenligne de viktigste essensielle delene av formen som utgjør varemerket.

De fleste varemerker som anses for å være lik i utseende er figurmerker, men det kan også forekomme at tekstbaserte varemerker blir vurdert som lik i utseende.

Spesifikt blir likheten i utseendet vurdert basert på hvor like varemerkene ser ut. Dette inkluderer sammenligning av logoens design, formen på bokstavene, og kombinasjonen av farger.

Likhet i Kallenavn (Likheter i Utsagn)

Likhet i kallenavn refererer til forvirring som kan oppstå på grunn av likheten i uttalen av bokstaver, figurer eller symboler som utgjør et varemerke. Vurderingen av om det foreligger likhet i kallenavn baseres på den totale uttalen av varemerkets sammensetning, men det kan også vurderes basert på uttalen av en viktig del av varemerket.

I mange tilfeller blir tekstbaserte varemerker ansett som liknende i kallenavn, men det kan også forekomme at figurbaserte varemerker blir vurdert som liknende basert på likheten i uttalen av figuren.

Når et varemerke uttales, er det graden av likhet i lyden som er avgjørende.

Konseptuell Likhet

Konseptuell likhet refererer til når betydningen eller innholdet som kommer fra tegnene, figurene eller symbolene som utgjør et varemerke, er forvirrende likt. Som en generell regel anses varemerker for å være konseptuelt like når deres betydningsinnhold er identisk.

Det sentrale her er i hvilken grad varemerkene fremkaller en felles betydning eller et felles bilde. For eksempel, selv om uttrykkene “blå himmel” og “blue sky” er på forskjellige språk, kan de anses som konseptuelt like fordi de representerer det samme konseptet.

Relatert artikkel: 【Reiwa 6 (2024) April Implementation】Hva er hovedpunktene i endringene av Japans varemerke- og designlov? Viktige endringer du bør kjenne til forklart[ja]

Konkrete punkter for vurdering av likhet

Vurderingen av likhet tar utgangspunkt i forbrukeren, det vil si kjøperen av et produkt eller brukeren av en tjeneste, for å avgjøre om noe “ligner”. I tillegg til de tre elementene nevnt ovenfor, vil følgende forhold bli tatt i betraktning.

Produktkategori

Når varemerket brukes på produkter eller tjenester som er identiske eller lignende, blir det lettere å anerkjenne likhet. For eksempel, hvis lignende varemerker brukes innenfor samme matkategori, er det en høyere risiko for at forbrukerne blir forvirret, noe som ofte fører til at krenkelser blir anerkjent.

Handelens realiteter

Scenariene der varemerket brukes og realitetene i handelen tas i betraktning. Avhengig av handelsformen kan strengheten i vurderingen av likhet variere, som for eksempel hvorvidt forbrukeren legger spesiell vekt på produktnavn eller merkenavn når de tar kjøpsbeslutninger.

Vurderingskriterier hos det japanske patentkontoret

Det japanske patentkontoret har etablert følgende kriterier for vurdering av likheten mellom varemerker, basert på artikkel 4, avsnitt 1, punkt 11 i den japanske varemerkeloven.

• Et varemerke kan anses som lignende hvis det er likhet i utseende, kallenavn eller konsept, selv om bare ett av disse elementene er likt.
• Imidlertid, hvis ett av de tre elementene er markant forskjellig, eller det er bestemt at det ikke er noen fare for forveksling basert på faktiske handelsforhold, kan det anses som ikke-lignende.

I tillegg tar det japanske patentkontoret hensyn til likheten med uregistrerte varemerker basert på artikkel 4, avsnitt 1, punkt 10 i den japanske varemerkeloven.

“Hvis det er likhet med et uregistrert varemerke som er bredt anerkjent blant forbrukere, kan det anses som lignende selv om utseendet eller betegnelsen er forskjellig, så lenge det er en konseptuell forbindelse.”

I praksis med vurdering, hvis et varemerke er likt i betegnelse, blir det ofte ansett som et lignende varemerke, men hvis det er betydelige forskjeller i utseende og konsept, kan det også anses som ikke-lignende.

Referanse: Det japanske patentkontorets “Varemerkevurderingskriterier”[ja]

Rettsavgjørelser som anerkjenner likhet i varemerker

Hittil har vi forklart elementene som brukes for å vurdere likhet mellom varemerker. Men når blir likhet faktisk anerkjent? La oss se på noen rettsavgjørelser der likhet mellom varemerker har blitt anerkjent.

Eksempel 1: Tilfelle der produktnavn ble ansett som lignende

I saken om “Koushu Drink” (Intellektuell Eiendoms Høyesteretts dom den 14. april 2009 (Heisei 21) (Heisei 20 (Gyo Ke) nr. 10150)), ble det argumentert om likheten mellom saksøkers varemerke “Koushu” og saksøktes bruk av varemerket “Koushu” i uttale og konsept. Selv om de to varemerkene hadde forskjellige kanji-tegn, var uttalen svært lik, og begge ble markedsført som helse-drikker.

Den intellektuelle eiendomsdomstolen konkluderte med at det var en høy sannsynlighet for at forbrukerne kunne forveksle uttalen og betydningen av varemerkene ved kjøp av produktene. Spesifikt ble “Koushu” og “Koushu” begge lest som “kouju”, og begge varemerkene ga assosiasjoner til “helse” og “lang levetid”, noe som førte til at likheten i uttale og konsept ble anerkjent.

Eksempel 2: Tilfelle der merkenavn ble ansett som lignende

I “Laurel”-saken (Tokyo High Court dom den 4. september 1974 (Showa 49) (Showa 48 (Gyo Ke) nr. 51)), var spørsmålet om saksøkers varemerke “Laurel” og saksøktes bruk av “Lorrel” ville forårsake forvirring blant forbrukerne. I dette tilfellet var det spesielt likheten i konsept som var omstridt.

Tokyo High Court påpekte at både “Laurel” og “Lorrel” fremkalte assosiasjoner til laurbærtrær. I tillegg ble det funnet likhet i utseende og uttale, og som et resultat ble varemerkelikheten anerkjent.

Eksempel 3: Tilfelle der produktlogoens form ble ansett som lignende

I saken om “Surfacer Car Wax Figure” (Tokyo High Court dom den 7. mars 2000 (Heisei 12) (Heisei 10 (Gyo Ke) nr. 210)), var spørsmålet om en figurvaremerke brukt på pakningen av en bilvoks som saksøker hadde registrert, og et visuelt lignende varemerke brukt av saksøkte, var likt. I denne saken var det viktig hvordan forbrukerne visuelt valgte produktet.

Domstolen påpekte at varemerkenes utseende var svært likt, og at de visuelle elementene hadde stor innvirkning på forbrukernes valg, noe som økte sannsynligheten for forveksling av produktets opprinnelse. Dermed ble likheten i utseende anerkjent.

Eksempel 4: Tilfelle der ombytting av bokstaver ble ansett som konseptuelt lignende

I “Fugu no Ko”-saken (dom om kansellering av Patentkontorets avgjørelse den 12. juni 1986 (Showa 61) (Showa 60 (Gyo Ke) nr. 7)), var spørsmålet om varemerkene “Fugu no Ko” og “Ko Fugu” var lik i konsept og uttale. I denne saken var produktets anerkjennelse som en regional spesialitet og det inntrykket som varemerket formidlet, omstridt.

Domstolen konkluderte med at selv om utseendet på bokstavene var forskjellig, hadde begge varemerkene et felles konsept ved å fremkalle assosiasjoner til produkter relatert til “fugu” (kulefisk), og uttalen var også svært lik. Derfor ble likheten i konsept og uttale anerkjent.

Konkrete eksempler på når varemerker anses som lignende under japansk lov

Vi har til nå introdusert kriterier og elementer for når varemerker anses som lignende, basert på rettsavgjørelser. La oss nå se på konkrete tilfeller der det er stor sannsynlighet for at varemerker vil bli ansett som lignende.

I tilfelle av forkortelser

• Eksempel: Tilfeller som “モノリス” og “Mリス”.
• Vurdering: På grunn av likhet i kalling og konsept, er det en høy sannsynlighet for at konseptuell likhet vil bli anerkjent.

Forskjellen mellom katakana og det latinske alfabetet

• Eksempel: Hvis varemerket “モノリス” er registrert i katakana, og den andre parten bruker “Monolith”.
• Vurdering: Likhet i kalling og konsept er ofte anerkjent.

Forskjellen mellom tekst og logo

• Eksempel: Hvis varemerket “モノリス” er registrert som tekst, og den andre parten bruker en logo med designet “モノリス”.
• Vurdering: Det er en mulighet for at visuell likhet vil bli etablert.

Når det bare er én bokstav som er forskjellig

• Eksempel: Hvis varemerket “モノリス” er registrert, og den andre parten bruker “ホノリス” eller “モノリズ”.
• Vurdering: Selv om uttalen ikke er helt den samme, hvis det bare er én lyd som er forskjellig, spesielt hvis det er en lyd som lett kan overses, som “den siste lyden” eller “en lyd i en lengre uttale”, er det en mulighet for at likhet i kalling vil bli anerkjent.

Når meningsløse ord er inkludert

• Eksempel: Hvis varemerket “モノリス” er registrert, og den andre parten bruker “モノリスA” eller “モノリス juridiske artikler”.
• Vurdering: Selv om det totale varemerket er forskjellig, hvis “den forskjellige delen” ikke har distinktiv kraft (karakteristikk), vil den delen bli ignorert når likheten vurderes. Tilstedeværelsen av distinktiv kraft vurderes i forhold til produktene eller tjenestene varemerket brukes på (angitte varer eller tjenester). Derfor, i eksempelet ovenfor, siden “juridiske artikler” eller “A” ikke har distinktiv kraft, vil det i realiteten bli en sammenligning av varemerkene “モノリス” og “モノリス”, og likheten vil sannsynligvis bli anerkjent.

Ovennevnte er bare eksempler, og siden generell oppfatning og vurdering av varemerkelikhet kan variere, er det viktig å være forsiktig. Å anta at “dette er forskjellig nok til at det ikke er likhet” kan lett føre til brudd på varemerkerettigheter.

Relatert artikkel: Lær om standarder og straffer for “varemerkeinngrep” gjennom eksempler (fengsel og bøter)[ja]

Tiltak Bedrifter Bør Ta for å Unngå Konflikter

Når det oppdages mistanke om varemerkeinngrep, eller det er juridisk usikkerhet knyttet til et varemerke, kreves det at bedrifter i Japan handler raskt på følgende måter:

1. Konsultasjon med eksperter: Søk råd fra en advokat med spesialkompetanse på immaterielle rettigheter.
2. Innsamling av bevis: Dokumenter bruken av det varemerket som mistenkes for å være krenket.
3. Tidlig registrering og overvåkning: Registrer varemerket tidlig og overvåk markedet kontinuerlig for å oppdage problemer så tidlig som mulig.

I tillegg, når det er mistanke om likhet med konkurrerende bedrifter, er det viktig å starte forhandlinger tidlig for å unngå langvarige rettssaker.

Oppsummering: Rådfør deg med en advokat ved brudd på varemerkerettigheter

Kriteriene for å bedømme varemerkeforveksling i Japan sentrerer seg rundt de tre elementene: utseende, kallenavn og konsept, og avhenger av produktets handelsvirkelighet og det inntrykket forbrukerne får. Det er viktig for bedrifter å ta hensyn til rettsavgjørelser og retningslinjer fra det japanske patentkontoret for å handle på en passende måte. Bruk denne artikkelen som en referanse for å vurdere registrering av varemerker og tiltak mot risiko for varemerkeinngrep.

Varemerkerettigheter kan være et kraftig verktøy for et selskap, men samtidig kan brudd på disse rettighetene utgjøre en stor risiko. Hvis det er en mulighet for at ditt selskap har krenket andres rettigheter, eller at andre kan ha krenket dine, bør du konsultere en erfaren advokat så snart som mulig.

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Monolith Advokatfirma kombinerer høy spesialisering innen IT, spesielt internett, og juridisk ekspertise. I de senere årene har intellektuelle eiendomsrettigheter som designrettigheter og varemerker tiltrekt seg økende oppmerksomhet. Vårt firma tilbyr løsninger knyttet til intellektuell eiendom. Vennligst se nedenfor for detaljer i den vedlagte artikkelen.

Monolith Advokatfirmas tjenesteområder: IT- og IP-juridiske tjenester for ulike selskaper[ja]